Europakommisjonen foreslår et gjenreisingsfond på 750 milliarder euro, Next Generation EU, for å få fart på den europeiske økonomien etter koronakrisen. 

EU-kommisjonen vil låne 750 milliarder fra finansmarkedet for å få den europeiske økonomien på fote igjen etter Covid-19. Dette vil være første gang medlemslandene tar opp et felles lån. 500 milliarder vil være direkte overføringer til medlemslandene, mens de resterende 250 milliardene skal gis som lån. De hardest rammende sektorene og landene vil få mest. Tilskuddsdelen skal kanaliseres gjennom EU-programmer, og kan derfor komme norske aktører til gode. Samtidig la Kommisjonen frem forslag til revidert langtidsbudsjett for 2021-2017 (MFF) på nesten 1100 milliarder euro. De to forslagene tilsvarer nesten 14 norske statsbudsjett.

Gjenreisingsfondet vil være knyttet opp mot Green Deal, og Kommisjonen ønsker også at minst 25% av langtidsbudsjetter skal gå til klimavennlige løsninger. Midlene fra Next Generation EU vil bli fordelt på tre områder:

Støtte til medlemslandene for å fremme investeringer og reformer

Mesteparten av midlene vil allokeres til denne delen. Alle medlemsland vil kunne få støtte til å investere i grønn og digital omstilling, men de landene som er hardest rammet vil bli prioritert. Just Transition Fund, som skal bidra til en rettferdig omstilling i de regionene som må gjennomgå størst endringer, får ytterlige 40 milliarder euro. Samhørighetspolitikken, som bl.a. omfatter by- og regionalutvikling, vil også få 55 milliarder ekstra til REACT-EU-initiativet. Midlene vil bli tildelt på grunnlag av hvor store de sosiale og økonomiske konsekvensene av dagens krise har vært, og det vil bli tatt særlig hensyn til ungdomsledighet og relativ velstand. I tillegg foreslår Kommisjonen 15 milliarder euro til bygdeutvikling under landbrukspolitikken.

Fremme private investeringer

Kommisjonen ønsker å styrke InvestEU for å fremme private investerigner. 150 miliarder euro tildeles Strategic Investment Facility, et midlertidig instrument som skal brukes til å investere i teknologier som forventes å bli avgjørende for den grønne omstillingen. Det blir også foreslått å bruke 31 milliarder til Solvency Support Instrument , en ordning som skal støtte bedrifter med likviditetsproblemer.

Ta lærdom av krisen

Gjenreisingsfondet skal også bidra til at man tar lærdom av krisen. Derfor foreslår Kommisjonene å opprette et nytt helseprogram, EU4Health, som har en ramme på 9,4 milliarder euro. Målet er å gjøre EU bedre rustet til fremtidige helsekriser. I tillegg foreslås det å styrke budsjettet til Horisont 2020 med 13,5 milliarder euro for å fremme forskning på helse, grønn omstilling og digitalisering. Det sivile beredskapsprogrammet, rescEU, vil få ytterligere 1 milliarder euro.

Det er bred enighet om at koronakrisen krever ekstraordinære tiltak, men medlemslandene er uenig når det kommer til størrelsen på langtidsbudsjettet og gjenreisingsfondet, og hvordan midlene fra fondet skal fordeles. Sverige, Danmark, Østerrike og Nederland, ofte omtalt som «de nøysomme fire», vil at krisepakken skal utdeles i form av lån. De er også kjent for å kjøre en strammere budsjettpolitikk. Tyskland og Frankrike gikk sammen om å foreslå en krisepakke på 500 milliarder euro, og Kommisjonen har dermed strekt seg litt lenger. Det er likevel betydelig mindre enn EU-parlamentets forslag, som er på hele to bilioner euro.

Gjenreisingsfondet og langtidsbudsjettet skal behandles på EU-toppmøtet i midten av juli.

Bilde © European Union 2020 / EC Audiovisual Service