Det er ingen tvil om at havet inneholder uutnyttede løsninger for livet på jorden. Havforskningsinstituttet tok tak i denne problemstillingen onsdag, 17, oktober, gjennom sitt arrangement «Ocean Opportunities». Havforskningsinstituttet inviterte forskere til Norway House i Brussel for å presentere og drøfte marin forskning og det de ser som fremtidens muligheter for havet.

Geir Lasse Taranger, Havforskningsinstituttets forskningsdirektør for akvakultur, miljø og teknologi, ønsket velkommen ved å adressere statusen til jordens hav. Han tydeliggjorde hvordan de enorme klimaforandringene påvirker artene i havet. I tillegg er plastsøppel og mikroplast ødeleggende, og særlig slår dette ut i Arktis. Taranger åpnet opp for at forskning på hav er nøkkelen til å løse alle av FNs bærekraftmål for 2030. Taranger argumenterte for at det må investeres mer i teknologien som gjør bærekraftig utnytting av havressurser mulige. Foredragsholderne ble invitert til å diskutere hva som vil vektlegges i havforskningen frem mot 2030.

En del av det globale matmarkedet

Et gjennomgangstema var havet som ressurs for å mate verdens stadig voksende befolkning. Karin Kroon Boxaspen fra Havforskningsinstituttet fortalte om muligheter for matvareproduksjon innen bærekraftig akvakultur. Boxaspen var klar på at Europa henger etter når det gjelder akvakulturproduksjon. Per i dag foregår nesten all akvakulturproduksjon i Asia, hvor markedet stadig er i vekst, mens markedet i Europa holder seg på et stabilt lavt nivå – nettopp derfor er det viktig å adressere dette temaet slik at nye ideer og strategier kan implementeres for å øke veksten. I Norge finnes det allerede en politisk vilje, da statsminister Erna Solberg selv har igangsatt et havpanel på høyt nivå.

En av de største mulighetene som ligger i havet er altså nye råvarer. Vi må se oss rundt etter andre arter enn laks og reker. Norge ønsker nye fiskearter velkommen, men kun hvis det er foretatt en grundig sjekk av deres helse og en analyse av deres plass i økosystemet. Det FP7-finansierte prosjektet DIVERSIFY, har identifisert en rekke nye fiskearter med stort potensiale for ekspansjon innen europeisk akvakulturindustri. I tillegg vil arter som manet og tang kunne bli en mer naturlig del av vårt kosthold. På Sørlandet arbeider Lister Nyskapning, gjennom deres prosjekt, Innakva, med å kartlegge aktører som jobber med taredyrking og andre som det er aktuelt å involvere som leverandører, partnere og kanskje også kunder.

Kunnskapsøkning som basis

Reidar Toresen, leder for forskningsgruppen (Havforskningsinstituttet), stilte spørsmålet: hvorfor er marin forskning så viktig? Fisk og andre havressurser er mat både lokalt og globalt, og hvis denne ressursen tas vare på har den potensiale til å eksistere i tusenvis av år – på den måten er havmiljøet mye mer verdifullt en olje og gass. For å sikre denne verdien må havet likevel utnyttes tilstrekkelig, og det er også her utfordringen ligger. Kapasiteten er per nå for lav, fordi det ikke eksisterer nok kunnskap på området, dermed er det også utfordrende å sette sammen den riktige ledelsen for å sikre bærekraftig utvinning.

En del av løsningen er EAF-Nansen programmet, som har som målsetting å sikre bærekraftig fiskeri gjennom nødvendig kunnskap på alle områder. Programmet har blant annet et forsknings-fartøy ute, som stadig tilegner seg nye kunnskaper om hvordan man kan sikre bærekraftig fiskeri. EU kan bidra til en kunnskapsøkning om bærekraftig fiskeri gjennom partnerskap mellom landene, og Toresen presiserte at velstående land som Norge har et eget ansvar for å bidra her.