1. Hva er European Week of Regions and Cities?

European Week of Regions and Cities (EWRC) kan i mange tilfeller sammenliknes med vår egen «Arendalsuka». EWRC er et årlig firedagers arrangement i Brussel hvor regioner og byer viser frem sin evne til å skape vekst og arbeidsplasser, samt implementere europeisk lovgivning på en samordnet måte. Det er også sentralt å fremheve viktigheten av det regionale og lokale nivået for å få til et effektivt europeisk styresett på ulike politiske områder. Over 6000 besøker EWRC hver oktober, for å delta på mer enn 100 ulike workshops, foredrag og debatter. Årets overordnede tema var «For a Strong Cohesion Policy After 2020».

Sørlandets Europakontor deltok på en rekke arrangementer under årets EWRC, som behandlet tematikk Sørlandets Europakontor anser som relevant for Agder, deriblant fornybar energi, smarte byer og smart spesialisering. Formålet med dette kompendiet er å inspirere Agder til å samhandle på tvers, samt lære av andre byer og regioner i Europa.

bilde-til-sak

2. Hvor går by- og regionpolitikken i EU?

Flere regioner og byer i Europa står i dag overfor de samme utfordringene. Problemstillinger knyttet til aldrende befolkning og migrasjon, ujevn økonomisk vekst, grensehindringer og varierende kvalitet på styresett, preger by- og regionpolitikken. EU har de siste årene satset på en sterkere inkludering av regioner og byer og setter gjennom EWRC fokus på nettopp dette. Under EWRC arrangerte de norske regionskontorene et arrangement som het Regionor. Eivind Lorentzen, regional- og kommunalråd i Norges delegasjon til EU, formidlet arbeidet EU gjør for fremme by- og regionpolitikken.

EU satser tungt på innovasjon og vekst på regionalt nivå. Derfor skal Interreg videreføres til neste budsjettperiode, med økt vekt på nedbygging av grensehindringer og interregional innovasjon. Alle EUs regioner møter krav om å ha smarte spesialiseringsstrategier, som skal gjøre dem konkurransedyktige i det globale markedet. Smart spesialisering er inngangsporten til europeiske regionale partnerskap. Periscope, et permanent innovasjonsøkosystem ledet av Sørlandets Europakontor, høstet skryt under Regionor. Prosjektet ble trukket frem som et godt eksempel på smart spesialisering. Les mer om prosjektet i avsnittet under.

Det nye forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, vil ha fokus på bærekraftsmålene og samfunnsutfordringer. På denne måten vil programmet forbli relevant for norsk kommunesektor, som har hatt god uttelling i Horisont 2020. Europakommisjonen foreslår også å styrke fokuset på ungdom i sitt budsjettforslag, ved blant annet å doble budsjettet til Erasmus+.

EU ønsker et sterkere samarbeid mellom regioner, kommuner og byer. For å forbedre livskvaliteten i byer lanserer EU et nytt stort byutviklingsprogram kalt European Urban Initiative.  Dette initiativet skal dekke alle temaer fra Urban Agenda for the EU, der flere norske byer deltar i dag. Europakommisjonen har signalisert at de ønsker at Norge også deltar i European Urban Initiative.

Innen miljøpolitikk foreslår Europakommisjonen å videreføre og styrke miljøprogrammet LIFE, som blant annet fremmer utvikling og spredning av beste praksis mellom regioner. Her er det per dags dato ikke mulig for norske aktører å delta. Deltakelse i LIFE avhenger av om Norge velger å søke seg inn i programmet med søknadsfrist i februar 2020.

I digitalpolitikken vil det foreslåtte Digital Europe Program (DEP) innebære en satsning på temaer som vil ha betydning for innovasjonsevnen i både næringsliv og offentlig sektor, blant annet kunstig intelligens og digital kompetanse. Norske aktører kan delta i dette programmet dersom Norge vedtar at dette er ønskelig.

3. Periscope – Et permanent økosystem for nettverksbygging

Periscope er et prosjekt som ledes av Sørlandets Europakontor, og har som mål å bringe sammen næringsaktører og forsknings- og innovasjonsmiljøer i et permanent økosystem. Her skal aktører dele innsikt på tvers av sektorer, utvikle idéer og initiere nye satsinger i fremvoksende markeder, da særlig innen fornybar havenergi, havbunnsgruvedrift, marin bioteknologi, marine teknologier og spesialiserte fartøyer og infrastrukturer. Under årets EWRC inviterte Sørlandets Europakontor til et arrangement for å belyse dette prosjektet, sammen med andre prosjektpartnere.  Temaet for arrangementet er en del av Blå Vekst- strategien til EU, som støtter en helhetlig bærekraftig vekst i den marine og den maritime sektoren. Arrangementet samlet en rekke eksperter for å diskutere fremtidsperspektiver for smart spesialisering.

Fra venstre: Christos Economou, Head of Unit, DG MARE; René Rohrbeck, professor ved Aarhus Universitet; Arjen Uytendaal, president i European Network of Maritime Clusters; Kerstin Brunnström, president i Nordsjøkommisjonen; Johannes Kromann Bie, prosjektdirektør i Offshoreenergy.dk.

Fra venstre: Christos Economou, Head of Unit, DG MARE; René Rohrbeck, professor ved Aarhus Universitet; Arjen Uytendaal, president i European Network of Maritime Clusters; Kerstin Brunnström, president i Nordsjøkommisjonen; Johannes Kromann Bie, prosjektdirektør i Offshoreenergy.dk.

Europakommisjonen har i sin strategi fremmet viktigheten av å identifisere lovende muligheter og akselerere lønnsom innovasjon for fremtidens globale marked. Dette innebærer å investere i og legge til rette for åpen innovasjon og innovasjons-hubs. Industrien oppfordres til å gjøre seg ledende på innovasjon. Offshorenergy.dk sin CRIF-modell (Cost Reduction and Innovation Forum) illustrerer hvordan man kan anvende modellen på tjenester og prosesser for å nå målet om en åpen og muliggjørende innovasjon med industrien i førersetet.

Nødvendigheten av å utstyre neste generasjon med relevant kunnskap innen det maritime og marine feltet blir stadig viktigere. Dette gjelder også i Agder, som har lang kystlinje og relevant industri innen feltet.  For å lykkes med dette må det stilles krav til kompetanseutvikling innen «blå ferdigheter». Gjennom smart spesialisering og økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og utdanningsinstitusjoner kan regioner styrkes. Et slikt samarbeid vil generere arbeidsplasser og bidra til økt konkurransekraft i regioner.

Det er behov for en makroregional strategi for Nordsjøregionen med flaggskipprosjekter og klare prosedyrer, som kan stimulere til økt investering og innovasjon. Evnen til å se fremover og bruke foresight, for å informere og gi både offentlig sektor og politikere relevant innsikt, er viktigere nå enn noen gang. Dette kan vi oppnå gjennom grenseoverskridende samarbeid mellom regioner og klynger.  Anne-Grete Ellingsen, administrerende direktør i GCE NODE, olje- og gassklyngen i Sør-Norge, påpekte at Periscope kan bli det bransjeledende flaggskipet som støtter den blå økonomien, regionale smarte spesialiseringer og grenseoverskridende innovasjon og samarbeid.

4. Energi

Lokale og regionale myndigheter – viktige aktører i overgangen til et fornybart samfunn

I 2016 la Europakommisjonen fram reviderte lovforslag på en rekke området energi og klima i «Clean Energy Package for All Europeans». Disse reviderte lovforslagene vil være retningsgivende politikk i Europa på energiområdet frem mot 2030. Dette er et regelverk også vi i Norge må forholde oss til, da vi er en del av det europeiske energimarkedet – uavhengig av om lovforslagene blir innlemmet i EØS-avtalen. Selv om ikke alle elementene i «Clean Energy Package for All Europeans» blir implementert i EØS-avtalen, vil EUs satsning på fornybare energikilder og krav om utslippsreduksjon påvirke Norge. For å nå EUs klima- og energimål spiller regionale og lokale myndigheter en viktig rolle. I mange tilfeller har lokale myndigheter mer ambisiøse strategier på klima og energi enn nasjonale myndigheter. Det er derfor viktig at regionale og lokale myndigheter får handlingsrom til å utføre sine tiltak og planer. I november legger Europakommisjonen frem sin strategi på klima og miljø for 2050. Strategien vil ta opp spørsmål knyttet til regionale og lokale myndigheters handlingsrom. 

 For å evne en overgang til et fornybart samfunn må man øke støtten til klimatiltak på lokalt nivå.  Teknologi og innovasjon er sentrale deler av dette, og EU øker derfor midlene til forskning og utvikling. Dette gjenspeiles i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 og det kommende programmet Horisont Europa, hvor norske aktører på lokalt og regionalt nivå kan søke om å delta.

 Et eksempel på en region som har utmerket seg energiområdet er Navarra nord i Spania. Allerede i 1994 ble de første vindfarmene installert, og i dag kommer 80% av elektrisiteten i regionen fra fornybare energikilder. Myndighetene i Spania har også utviklet en regional strategiplan, LIFE-IP NAdapt-CC, for å sikre at klimatiltak blir implementert. Satsningen på fornybar energi har gagnet regionen i sin helhet ved å generere flere arbeidsplasser og på den måten gjort Navarra til et attraktivt sted å bo.

Utvikling av smart spesialisering innen energi

Hva skal til for å akselerere regional og urban utvikling på energiområdet? Smart Specialisation Platform on Energy (S3PEnergy) ble lansert i mai 2015 som et felles initiativ mellom Direktoratet for regional og urban utvikling (DG REGIO), Direktoratet for energi (DG ENER) og Joint Research Centre (JRC). Initiativet ble opprettet for å bistå regioner med gjennomføring av smarte spesialiseringsstrategier, samt å bidra til implementering av Cohesion Policy funds på energiområdet.

 Et eksempel på satsning på smart spesialisering innen energi finnes i Lapland i Finland, en region med få innbyggere og en rekke ressurser. Lapland ønsker økt aktivitet og innovasjon i regionen, og har derfor satt i gang arbeidet med å undersøke hvordan regionen kan tiltrekke seg investeringer innen fornybar energi. Arctic Smart Rural Communities Cluster og Lapland Fylkeskommune jobber derfor med å implementere den ovenfor nevnte plattformen S3PEnergy i regionen. Det arbeides strategisk med å samle alle interessenter for å kartlegge behov og etterspørsel, samt å redusere kapitalflukt fra regionen. Målet er at 10 tettsteder i Lapland skal være selvforsynt med energi innen 2025. På denne måten kan arbeidet med smart spesialisering innen energi i Lapland være en inspirasjonskilde for norske regioner.

 Subsidier til fornybar energi har de siste årene blitt kraftig redusert, også fra EU. Antwerpen i Belgia fikk oppleve følgene av dette da det private markedet for solceller kollapset da subsidier til PV-teknologi ble kuttet. Lokale myndigheter i Antwerpen opprettet derfor en auksjonsbasert løsning, kalt «Group Buying Program» for å bøte på markedsutfordringer. Den auksjonsbaserte løsningen er en verdikjede hvor solcelletilbydere blir markedsført med provinsen Antwerpen som garantist for kvalitet. Deretter avholdes en auksjon der tilbyderne setter sin pris og privatpersoner byr. Etter auksjonsrunden settes det en pris og en vinner kåres. Privatpersonen som vinner auksjonen får deretter tid til å bestemme seg for om vedkommende vil akseptere tilbudet. Selskapet IChoosr står for teknologien bak den auksjonsbaserte løsningen, mens provinsrådet i Antwerpen har drevet markedsføring, informasjonskampanjer og arbeidet for en holdningsendring hos innbyggerne. I perioden 2014-2018 ble det igangsatt 2400 installasjoner med over 10000 auksjonsdeltakere.

5. Smarte byer

Levering av digitale, offentlige tjenester med innbyggerne I sentrum.

Hvordan kan man fremme forslag til hvordan innbyggernes liv i byer og regioner kan bli bedre? Denne problemstillingen kan angripes fra en digital synsvinkel. EU ønsker å redusere avstanden mellom innbyggere og politisk ledelse. Brussel ønsker å gå frem med et godt eksempel på dette området. Gjennom konseptet «Participatory Budget 2018» fikk alle folkeregistrerte innbyggere i Brussel muligheten til å søke penger for å finansiere sine ideer for å gjøre byen bedre for de som bor der.

Når offentlige tjenester i større grad digitaliseres vil dette være en brobygger. Et eksempel på dette kan man finne i det EU-finansierte prosjektet «Like!». Prosjektet vil forbedre offentlig sektors kapasitet til å levere innovasjon og løsninger for forbedret offentlig tjeneste. Lokale myndigheter, innbyggere, universiteter og små og mellomstore bedrifter kommer sammen i dette prosjektet for å skape smartere, mer effektive og innovative tjenester gjennom ni transnasjonale pilotprosjekter. Et eksempel er hvordan Gröningen har arbeidet med en målrettet innholdsstrategi. Dette innebærer å sende ut et nyhetsbrev med nyttig informasjon om hva som skjer i nabolaget for de innbyggerne som ønsker det. Et annet eksempel er samarbeidet mellom Groningse Kredietbank og CGI Nederland som tilbyr en blockchain-løsning for å hjelpe innbyggere med å redusere gjeld og få bedre innsikt i deres økonomiske situasjon.  Eksemplene illustrerer det brede spekteret av hvordan digitale løsninger kan fungere som en brobygger mellom myndigheter, næringsliv og innbyggere.

Det arbeides for å innføre de samme digitale løsningene for alle former for offentlig administrasjon, og dette bør være løsninger som setter brukeren i sentrum. På dette området kan norske kommuner og regioner hente nyttig informasjon og inspirasjon fra eGovernment in local and regional administrations 2016-2020. Dette er en guide med verktøy og spesifikk informasjon for å finne og implementere EU-finansiering for modernisering av offentlig administrasjon. Finansieringen av prosjekter relatert til dette kan blant annet søkes om gjennom Horisont 2020-programmet.

Sirkulære og smarte byer

Byer står overfor demografiske utfordringer, som en aldrende befolkning og økt tilflytning. Flere mennesker vil trenge mer mat, naturlige ressurser og energi i fremtiden, noe som vil føre til ressursknapphet. På bakgrunn av dette må byer legge om økonomien for å bedre kunne utnytte ressurser og sikre en bærekraftig fremtid. Sirkulærøkonomi er en økonomisk modell som skiller seg fra lineærøkonomien, da målet er at ressurser forblir i økonomien lengst mulig og at færrest mulig ressurser går tapt. Prinsippet er forankret i både økonomiske og miljømessige argumenter. Gjennom gjenvinning og gjenbruk ivaretas ressursene i et «kretsløp». På denne måten kan man skape en bærekraftig utvikling samtidig som man legger til rette for verdiskaping på lang sikt. EU mener at sirkulær økonomi er viktig for å nå målet om bærekraftige samfunn. Her finnes mange ulike forretningsmodeller, og derfor er sirkulærøkonomi ypperlig for implementering i forskjellige land med ulike forutsetninger.

«Smarte byer» er et begrep som brukes om byer og bygders utvikling til bærekraftige, moderne samfunn. Sirkulær økonomi er en viktig del av dette. «Smarte byer» er en variasjon av mange ulike prosjekter, men uten støtte fra nasjonalt hold er det umulig å igangsette dem. Et prosjekt som har markert seg på klimadelen av smarte byer-tematikken er CLUE.  Prosjektet arbeidet med å legge til rette for gjennomføringen og vurderingen av nye løsninger og teknologier for lavkarbon-økonomi i byområder. Lokale og regionale myndigheter i samarbeid med universiteter fra ni europeiske land arbeidet for å skape en integrert og helhetlig tilnærming for å begrense skade på klimaet i byområder. Ved å kun benytte teknologi og byggteknikk som bidrar til redusert karbonutslipp, kan bydeler nå sine langsiktige mål om å bli klimanøytrale. For å lære mer om hva som kjennetegner en smart by, besøk Circular Cities Hub.

En av de største utfordringene tilknyttet smarte byer er ikke teknologisk innovasjon. De tekniske løsningene eksisterer, men det politiske miljøet må dyrkes frem på en måte som støtter disse, for eksempel må det det bli enighet om hvilket nivå som skal ta beslutningene.

Forretningsmodeller som eksisterer i regionene på «smarte byer» må kobles tettere sammen med by-orienterte prosjekter. På denne måten er det mulig å favne bredere og stimulere til samarbeid på tvers av regioner og byer. Økt samarbeid mellom regioner vil føre til nyttig effektivisering, og hindre «dobbeltarbeid». Økt dialog mellom myndigheter og innbyggere vil også kunne bidra til økt engasjement og samskaping. Derfor bør det tas initiativ til en dialogplattform slik at ulike regioner kan benytte seg av hverandres ekspertise og samhandle om prosjekter som kan implementeres i naboregioner. Kan en nedenfra-opp tilnærming kombineres med en topp-bunn tilnærming?

Et godt eksempel på smart urban utvikling er prosjektet IRIS, som er finansiert gjennom Horisont 2020. Prosjektet legger til rette for informasjonsutveksling, nettverksbygging og samarbeid. Det er også med å skape ulike løsninger som er skalerbare og mulige å «kopiere» til andre byer. På denne måten kan man sammen løse samfunnsutfordringer på en kostnadseffektiv måte. I denne sammenheng er det viktig at innovasjon ikke bare kommer fra privat sektor. Offentlig sektor skal også være en innovatør for å sikre at nye løsninger kommer hele samfunnet til gode.

6. Smart spesialisering

Smart spesialisering og industri 4.0 er veien til en styrket regional økonomi

Strategier for smart spesialisering handler om å bygge videre på og støtte opp om kompetanse, næringsliv og ressurser som allerede finnes i regionen, og på denne måten utvikle nye nisjer og næringsområder. For at EU og EØS-land skal evne å øke sin konkurransekraft i møte med disruptiv teknologi og nye forretningsmodeller, som blant annet industri 4.0, har smarte spesialiseringsstrategier høy prioritet. Nettverksbygging og informasjonsutveksling mellom regioner er viktig for å utvikle og stimulere til smart spesialisering. Periscope er, som nevnt tidligere, et godt eksempel på dette.

For å kunne hevde seg som aktør innen utviklingen av industri 4.0 må EU og EØS-land fokusere på regionalt og lokalt samarbeid. Regioner og byer må snakke med hverandre og dra nytte av erfaringer andre har gjort seg i utviklingen av smart spesialisering. Små, digitale virksomheter har mulighet til å bidra med sin spesialiserte kunnskap innen prosessindustrien. Det sentrale er å adressere alle aktørene, ikke bare de ledende bedriftene på markedet. På denne måten kan mindre teknologibedrifter på Sørlandet bli viktige bidragsytere i digitaliseringen av prosessindustrien. Dette vil være viktig for at hele samfunnet kan adoptere og ta i bruk den teknologien som følger med industri 4.0.

Grønn infrastruktur

Grønn infrastruktur i urbane områder er et viktig satsningsområde for EU. Det å skape grønne korridorer i byer og urbane tettsteder kan bidra til reduserte kostnader, forbedre miljøet og fremme livskvalitet. Gjennom Strukturfond-midlene, finansierer EU prosjekter og initiativ knyttet til dette. Et godt eksempel er det skotske «The Green Infrastructure Fund», som arbeider med prosjekter som skaper og forbedrer grønn infrastruktur i byer. Hovedformålet til alle prosjektene har vært å sammenkoble mennesker og natur, som har ført til blant annet forbedret miljøkvalitet samt økte helsefordeler for befolkningen. «The Green Infrastructure Fund» prioriterer prosjekter innen belastede, urbane miljø. Det har vært viktig å jobbe aktivt med lokalbefolkningen for å få størst mulig gjennomslag for prosjektene, og lokalbefolkningen har gjennom frivillig arbeid deltatt for å få i gang prosjekter. Et annet godt eksempel er prosjektet TCV Wild Ways Well, som etablerte grønne lunger i urbane strøk, skaper en møte- og rekreasjonsplass for mennesker som står i fare for å utvikle helseproblemer. Prosjektet tok sikte på å jobbe med frivillige for å øke fysisk og psykisk helse, og redusere ensomhet og sosial isolasjon.  Et siste prosjekt som har bidratt til å utvikle grønn infrastruktur i urbane områder er The Edinburgh Shoreline Project. Prosjektet jobber med skoler og bygg- og anleggsindustrien, for å lære skoleelever om hvordan byggverk kan bli mer biologisk mangfoldige.