Europas største offentlige arrangement om regional utvikling tok for seg tre temaer – Et grønnere Europaet Europa nærmere innbyggerne og EUs fremtid og rollen til byer og regioner 

Den 17. utgaven av European Week of Regions and Cities gikk av stabelen 7.-10 oktober i Brussel. Med over 9000 deltakere er EUs regionsuke et viktig samlingspunkt for europeisk by-og regionpolitikk. Målet er å skape en arena hvor aktører kan finne løsninger på felles samfunnsutfordringer gjennom kunnskapsdeling og samarbeid. De to megatrendene i EU, digitalisering og sirkulærøkonomi, reflekteres gjennom et stort fokus på digitalisering og bærekraftig utvikling under EUs regionuke.   

Digitalisering og bærekraft i fremtidens byer 

For å løse fremtidens utfordringer må Europa bedre rustes for digitalisering. De 14 partnerskapene i Urban Agenda gir en oversikt over utfordringer Europeiske byer står ovenfor. Samarbeid anses som viktig for å kunne forbedre innbyggernes livskvalitet. Urban Agendapartnerskap er gode eksempler på samarbeid på tvers av landegrenser. 

Fremtidens byer og digitaliseringsprosessen avhenger av små og mellomstore bedrifter. Det er gjerne her nye ideer og innovasjon finner sted. Kommisjonen jobber kontinuerlig med finansiering til virksomheter i oppstartfasen. 5G teknologi og IoT ble trukket frem som gode eksempler på innovasjonsprosjekter. 

Nordiske byer jobber gjerne med bærekraft på en av to måter: enten med ett mål fra FNs bærekraftmål, eller med et utvalg. Interreg legger vekt på at samtlige bærekraftmål bør inkluderes og samarbeid for regional utvikling. EU ønsker grønnere politikk, og finansiering til grønne regionale prosjekter. 

Digital Innovation Hub viktig for digitaliseringsbølgen

Europeiske bedrifter benytter ikke de digitale mulighetene som finnes på best mulig måte, og derfor ønsker Europakommisjonen å investere i Digital Innovation Hubs (DIH). Det å kunne teste før en investerer vil hjelpe bedriftene. Det er vanskelig å innovere alene, og en DIH vil danne et økosystem som bidrar til mer samarbeid. DIHer gir teknologisk ekspertise og testfasiliteter for å muliggjøre den digitale omstillingen innenfor industri og offentlig sektor. DIHer bør imøtekomme noen av de regionale behovene. I det kommende EU-programmet Digital Europe, vil DIHer spille en sentral rolle, men vil også være viktig i Horisont Europa og Invest EU. I Digital Europe kommer det til å legges vekt på samarbeid mellom DIHer og at nabo-DIHer kan hjelpe bedrifter når bedriftens regionale eller nasjonale DIH ikke har ekspertisen eller fasilitetene som behøves.  

Havenergi for en bærekraftig fremtid

Europa må kutte karbonutslipp knyttet til energi og energiforsyning med hele 50% innen 2050. Oliver Wragg fra European Maritime Energy Centre (EMEC) trakk frem en økt satsing på havkraft som en mulig vei mot målet. Utfordringen med havkraft er at det kreves konstruksjoner som tåler røff sjø, og dette gjør det dyrt å utvikle. Det er økonomisk utfordrende for virksomheter å gå fra utvikling og testing, til ferdig produkt. For å kunne realisere prosjekter med havkraft, må det tilrettelegges politisk for at flere prosjekter skal la seg gjennomføre, og markedet må være åpent for nye innovasjoner innen havkraft. 

Stordata og digitalisering som verktøy for å løse helseutfordringer 

Urbanisering gir problemstillinger knyttet til helse. I dag bor halvparten av verdens befolkning i byer, og flere blir det i fremtiden. Økt fokus på et sunnere bymiljø er derfor viktig. Dårlig luftkvalitet, fysisk inaktivitet, og mangel på grønne områder og aktivitetstilbud trekkes frem som utfordringer beslutningstakere må løse i fremtidens byer. Stordata kan brukes som et verktøy for å møte disse utfordringene. Innen 2020 vil det være 50 milliarder enheter som samler inn data om innbyggere i verdens byer. Her ligger det et stort potensial for beslutningstakere for å kunne få bedre oversikt over innbyggernes helsebehov.  

Prosjekter knyttet til sunn og aktiv aldring, tar utgangspunkt i at folk lever bedre og lengre. Små justeringer kan gi betydelig endring i livskvaliteten for eldre. Slike endringer kan være å etablere en liten butikk i eldresentre, eller forbedret tilpasning i leiligheter og hus.  

Digitalisering spiller en sentral rolle i tilbudet samfunnet kan gi eldre. Dagens eldrepolitikk er fragmentert: ulike byer gjør ulike tiltak. Her vil det være mer hensiktsmessig å samle ideer og ekspertise i nettverk, slik at tilbudet kan forbedres flere byer på sikt. 

Friuli Venezia Giulia-regionen i Italia presentert eksempler på tiltak som fremmer sunn og aktiv aldring, som nettportalen «Ageing in good health» og prosjektet Amalia. Regionen vedtok også en egen lov i 2014 som skal fremme sunn og aktiv aldring. Nettportalen gir oversikt over aktiviteter, arrangementer, møter og støtteordninger som fremmer aktiv og sunn aldring. Amalia-prosjektet ble startet allerede i 1997 og har gjennom årene utviklet seg til et veletablert støttesystem for ensomme eldre. Prosjektets mål er å motvirke ensomhet ved å skape en møteplass hvor de eldre kan ta del i sosiale og fysiske aktiviteter. De får også tilbud om telefonsamtaler, medisinutlevering på døren og ulike typer hjemmeassistanse (fysioterapi, hjemmehjelp, rørlegger). Regionen finansierer i tillegg en egen hjelpetelefon for eldre som har blitt utsatt for fysisk og psykisk vold og mishandling.  

Sirkulærøkonomi – en megatrend 

En kartlegging av jordens ressurser, viser at vi i dag bruker 4 ganger mer ressurser enn vi har til rådighet. Dette indikerer viktigheten med å omstille fra lineærøkonomi til sirkulærøkonomi. I en sirkulær økonomi kan naturens ressurser benyttes betydelig lenger.  

Strategier for sirkulær økonomi i byer og regioner er avgjørende dersom man ønsker å oppnå en koordinert og effektiv økonomisk omstilling i Europa. Det er også viktig at disse tilpasses lokale forholda ettersom europeiske byer og regioner har ulike utfordringer. 

Oslo kommune har ledet en arbeidsgruppe for avfallshåndtering i nettverket Eurocities siden 2013. Dette omfatter nå også sirkulærøkonomi, og Oslo kommune ble koordinator for partnerskapet i Urban Agenda. Målet er å stimulere overgangen til sirkulær økonomi i byene, samt fremme konkrete forslag til endring av EUs regelverk og finansieringsordninger. Håkon Jentoft, prosjektleder og seniorkonsulent i renovasjonsetaten i Oslo kommune, presiserte at prosjektet fungerer svært godt, og at det spiller en viktig rolle i overgangen til sirkulær økonomi. Dette partnerskapet hadde ikke vært mulig uten å ha lokale myndigheter med på laget, hvor Oslo har utelukkende gode erfaringer. Dagens avfallssystem er ikke designet med tanke på sirkulærøkonomi, og mye må endres innen 2025.  

Flere prosjekter innen sirkulærøkonomi ble presentert under EUs regionuke. Eksempelvis Cycle Terre som tar sikte på å hente ut jordmasse fra byggeplasser til å produsere paneler som kan benyttes til hus. Prosjektet Super Circular Estate arbeider for å etablere «sirkulære områder», der bygninger demonteres, fremfor å rives. Materialene benyttes til nye bygninger. ESPON 2020-programmet ble også trukket frem som et nyttig verktøy. Programmet formidler kunnskap og analyser av utviklingen i europeiske byer og regioner, og støtter gjennomføringen av regionalpolitikken. ESPON har blant annet gjennomført en analyse som viser hvordan delingsøkonomien kan stimulere overgangen til sirkulær økonomi.  

Oppfordrer til økt regional deltakelse i planleggingen av Horisont Europa  

Flere arrangementer presiserte viktigheten av å engasjere regioner til å bidra i planleggingsprosessen av det kommende rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Regionale og lokale aktører spiller en viktig rolle ettersom mye av innovasjonen finner sted i deres økosystemer. De sitter på viktig informasjon om hva som fungerer best i deres regioner, og bør dele sine erfaringer med andre. Deltakelse i planleggingsprosessen vil også få positiv innvirkning på regionene i form av nye nettverkskontakter og økt kunnskap om fremtidige programmer. Fabienne Gautier, enhetssjef for innovasjonsøkosystemer i DG RTD i Europakommisjonen, ønsker å effektivisere regionale økosystemer ved å koble dem til hverandre.   

Utvikling av synergier og komplementaritet mellom Horisont Europa og andre EU-programmer ble også trukket frem som et viktig verktøy for å øke effekten av investeringer og effektivisere bruken av midlene. Magda de Carli, enhetssjef i DG RTD, fremhevet også viktigheten av de offentlige konsultasjonene i forbindelse med den strategiske planleggingsprosessen av Horisont Europa. 

Sosial innovasjon for et mer inkluderende Europa 

Sosial innovasjon går ut på å utvikle og ta i bruk tverrfaglige løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. Det handler om å fremme fellesskap, inkludere utsatte grupper i samfunnet og utjevne sosiale forskjeller.

Frank Cecconi, medlem av regionrådet i Ile-de-France i Frankrike, uttrykte at sosial innovasjon er et utmerket verktøy for å gjøre europeisk politikk mer inkluderende. Derfor er det viktig å opprette nettverk mellom regioner og ha en representant i hvert lokalsamfunn som er ansvarlig for sosial innovasjon. Jelena Pavičić Vukičević, varaordfører Zagreb i Kroatia, introduserte byens inkluderingsprogram som delvis er utviklet for og med mennesker med funksjonshemninger. Zagreb har iverksatt flere inkluderende tiltak, for eksempel transportordninger og egne stipend for elever og studenter med funksjonshemninger.