De fleste land i Europa opplever demografiske endringer som høyere levealder, lavere fødselstall og økt urbanisering. Men hva betyr dette for fremtiden til Europa? EU-kommisjonen har for første gang publisert en rapport som redegjør for årsakene bak de demografiske endringene, og de sosioøkonomiske konsekvensene dette fører med seg.

Vi lever lenger, har bedre helse, skifter jobb oftere og bor i urbane områder. Samtidig får vi færre barn og bor i mindre husholdninger. Disse trendene har alle en betydelig innvirkning på samfunnet vårt – og noen av dem kan ha bidratt til hvordan koronaviruset slo rot og spredte seg i noen land, som eksempelvis alderssammensetning, trange boforhold og befolkningstetthet. Rapporten Impact of demographic change synliggjør virkningene av de demografiske endringene for å gjøre Europa bedre stand til å tilpasse seg utviklingen, og sørge for at ingen blir etterlatt.

Fraflytting utfordrer demokratiet og hemmer utvikling

I 2019 bodde 31 millioner europeere i regioner med lav inntekt og befolkningsnedgang, som kan gi grobunn for økende polarisering og mindre tillit til demokratiet. Dette gjelder spesielt rurale områder, men også enkelte land, der fraflytting og hjerneflukt er et økende problem. Mangel på jobbmuligheter gjør at mange ser seg nødt til å flytte. Sentralisering, mangel på lokale offentlige tjenester og få fritidstilbud spiller også en rolle. I tillegg foretrekker mange unge å bo i byer. Resultatet er at man mister verdifull kompetanse som er avgjørende for den grønne og digitale utviklingen, i tillegg til viktig arbeidskraft i skolen og helse-og omsorgssektoren. Samtidig forsterker man en allerede skjev befolkningsutvikling. Selv om mange utflyttere sender store pengebeløp hjem, blir disse midlene sjelden brukt til nye investeringer som kan skape økt økonomisk aktivitet.

Det er derfor avgjørende at man jobber for å gjøre disse regionene mer attraktive å bo i, og at man investerer i nye arbeidsplasser, eksempelvis innen digitalisering og grønn teknologi. Her vil gjenresingsfondet Next Generation EU, Just Transition Fund og EUs samhørighetspolitikk bli viktige instrumenter.

Velferdsordninger er avhengig av et inkluderende arbeidsmarked

I 2018 økte forventet levealder i Europa til 84,5 år for kvinner og 79,1 for menn, og det er ventet at trenden vil fortsette. Rapporten anslår at levealderen til kvinner og menn vil øke til henholdsvis 90,3 og 86,1 år i 2070. Da vil rundt 30% av befolkningen være over 65 år, som er en økning på 20% sammenlignet med i dag. Samtidig vil antallet voksne i arbeidsfør alder (20-64) synke fra 59% til 51% innen 2070. I samme periode er det forventet at antall barn og unge (0-19 år) vil falle med 12,6 millioner. På lang sikt vil den fallende befolkningen i yrkesaktiv alder sette offentlige budsjetter under stort press, og man risikerer økte forskjeller. I 2019 var det i gjennomsnitt 2,9 personer i arbeidsfør alder for hver person over 65 år, men dette tallet vil kunne synke til 1,7 i 2070.

Dette illustrerer hvor viktig det er med et inkluderende arbeidsmarked. Flere kvinner og personer med nedsatt funksjonsevne må i jobb, og man må satse på kompetanseutvikling for å sikre at arbeidstakere i alderen 55-64 år ikke havner utenfor arbeidslivet. Livslang læring og utdanninger som er tilpasset den grønne og digitale utviklingen vil også være avgjørende for å sikre at flest mulig er i arbeid, og redusere presset på offentlige budsjetter, og særlig helse- og omsorgstjenester.

Et fallende befolkningstall kan påvirke EUs globale rolle 

Fødselstallene går ned, og vi velger å få barn senere i livet. I 2018 ble det født 1,55 barn per kvinne i Europa, mens gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var 30.8 år. Det anslås at det må fødes 2,2 barn per kvinne for å opprettholde befolkningstallet, dersom man ser bort fra innvandring. Nesten ingen regioner ligger på dette nivået, og i deler av Italia, Hellas og Spania fødes det færre enn 1,25 barn pr. kvinne.

Siden 2012 har Europa hatt flere dødsfall enn fødsler per år, og befolkningstallet hadde allerede pekt nedover hvis det ikke hadde vært for en positiv nettoinvandring. Det er ventet at befolkningstallet vil være mer eller mindre stabilt de neste to tiårene, før det vil begynne å synke. Rapporten anslår at Europas andel av verdensbefolkningen vil reduseres til 4% i 2070, og kombinert med en mindre andel av verdens BNP, vil dette kunne få innvirkning på EUs økonomiske og geopolitiske posisjon i verden. Rapporten understreker derfor viktigheten av internasjonale partnerskap og organisasjoner, og trekker frem EUs nye Afrika-strategi som spesielt relevant.

Kommisjonen peker på at de demografiske utfordringene ofte kan løses best på regionalt og lokalt nivå ettersom det er store forskjeller mellom regioner og innad i medlemslandene, men understreker samtidig at det også er nødvendig med en felles innsats.

Rapporten inkluderer også detaljerte statistikker for hvert av EUs medlemsland. Se landsoversiktene her.

Bilde © Europakommisjonen