Ursula von der Leyen lovet å foreslå en European Green Deal i løpet av sine 100 første dager som president, og nå har hun lagt frem et forslag etter bare elleve dager som offisiell president i Europakommisjonen. Green Deal, som blir omtalt som Europas nye vekststrategi, skal skape økonomisk vekst og flere arbeidsplasser, samtidig som den forbedrer livskvaliteten til Europas befolkning og omstiller kontinentet til et lavutslippssamfunn. Planen trekker frem havvind, karbonfangst og -lagring og utslippsfri hydrogen som sentrale elementer for en vellykket energiomstilling, og dette skaper gode muligheter for Norge.  

Bærekraft skal bli en integrert del av alle politikkområder, og Green Deal består av 50 ulike tiltak innenfor syv prioriterte politikkområder: ren energi, bærekraftig industri, bygg og renovasjon, bærekraftig mobilitet, biologisk mangfold, bærekraftig landbruk og luftforurensing. Som ventet inneholder planen et mål om minst 50% utslippsreduksjon innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Von der Leyen ønsker at Europa skal strebe etter å bli det første klimanøytrale kontinentet, og arbeidet skal forankres i en europeisk klimalov med klimanøytralitet i 2050 som det overordnede målet. Dette betyr i prinsippet at de sektorene som fremdeles slipper ut klimagasser må oppveies med sektorer som gir karbon-negative løsninger – som eksempelvis karbonfangst- og lagring. Lovforslaget vil bli lagt frem i mars 2020.

Klimatoll og ny investeringsplan

Von der Leyen går videre med den kontroversielle klimatollen, som må være i tråd med WTOs regelverk. Hun understreker at det er viktig at bedrifter som investerer i grønne løsninger ikke møter urettferdig konkurranse, og foreslår derfor en ny «karbongrensejusteringsmekanisme» for å hjelpe konkurranseutsatte sektorer. For å sikre at grønne bedrifter og endringsskapere får enkel tilgang til finansiering, skal Europakommisjonen også lansere en «Sustainable Europe Investment Plan» i januar 2020. Dette vil bli et viktig springbrett for sektorer og regioner som henger etter. Målet er en milliard euro i investeringer i løpet av det neste tiåret. Her vil Europakommisjonen samarbeide tett med Den europeiske investeringsbanken (EIB), som har ambisjoner om å bli verdens første klimabank.

Ingen skal bli etterlatt i det grønne skiftet 

Von der Leyen skriver i sin «agenda for Europa» at meldingen fra Europas befolkning er klar og tydelig: de ønsker handling for å hindre klimaendringer og de ønsker at Europa skal ta ledelsen. Hun har flere ganger presisert at Green Deal skal komme Europas innbyggere til gode, og et viktig punkt i den nye planen er at det grønne skiftet ikke skal gå utover dem som risikerer å bli hardest rammet av omstillingen. Derfor skal det i januar etableres et eget overgangsfond, Just Transition Fund, som skal bidra til rettferdig omstilling i de regionene som må gjennomgå størst endringer. Sammen med bidrag fra EIB og offentlige og private midler, ønsker kommisjonspresidenten å mobilisere 100 milliarder euro i investeringer i løpet av de neste syv årene.

EU vil bli best på sirkulærøkonomi  

Det å bli det første klimanøytrale kontinentet er en stor utfordring, men også en av de største mulighetene i vår tid. Det vil kreve enorme investeringer i forskning og innovasjon, og en omstilling av dagens økonomiske system. En annen sentral ambisjon under Green Deal er at EU skal bli verdensledende innen sirkulær økonomi. Det vil derfor utarbeides en ny handlingsplan for sirkulær økonomi i løpet av 2020, med spesielt fokus på ressurskrevende sektorer som elektronikk og tekstil- og anleggsbransjen. I tillegg skal EU lansere en ny industristrategi i mars 2020.

Tiltakene vil bli konkretisert i løpet av 2020 og 2021, og må deretter godtas av Rådet og Europaparlamentet.