Initiativtaking, implementering og å ta i bruk miljølovgivning var tematikken for årets EU Green Week, 13.-17. mai. Sørlandets Europakontor har deltatt på flere av arrangementene i Brussel som har hatt stort fokus på implementeringen av miljølovgivning. Ettersom Norge er med i EØS, gjelder også mesteparten av EUs miljøregelverk også for oss. greenweek-medfjes2

Miljølovgivning er et verktøy som vil kunne bidra til omstillingen til en bærekraftig og sirkulær økonomi. Under EU Green Week har spørsmål om denne lovgivningens relevans, og hvilke fordeler som medfølger en slik type lovgivning for Europeiske innbyggere vært forsøkt belyste. Det har vært et stort fokus på hvordan organisasjoner, byer og regioner arbeider med regelverk på dette området, samt ulike løsninger på miljøutfordringer for å sikre en bærekraftig og sirkulær økonomi.  

Det kommer tydelig frem at det er bred enighet om at en endring må til i Europa, og verden forøvrig, for å sikre en sirkulær økonomi som igjen skal sørge for at alle når målene satt i Paris-avtalen samt bærekraftmålene. Det er essensielt at disse målene oppnås for å sikre en trygg og bærekraftig framtid for verdens befolkning.  

img_48362Bærekraftig mobilitet 

Et av områdene hvor lokale myndigheter og aktører har mulighet til å gjennomføre tiltak for å nå bærekraftsmålene er mobilitet og transport. Arbeidet med å forberede og implementere effektiv og bærekraftig mobilitet i urbane områder er svært viktig for å sikre en bærekraftig framtid. Pitor Rapacz fra DG Move snakket om urban mobilitet, og viktigheten av å støtte byer til å bli mer bærekraftige på dette feltet. Noen av de viktigste begrunnelsene for dette er selvsagt klima og helse, men Rapacz la også vekt på at det kan redusere trafikkulykker og kø. I Europakommisjonens transportstrategi for 2050 fra 2011 er det satt som mål at bruken av konvensjonelle bensin- og dieselbiler i urbane strøk skal halveres innen 2030, og fases ut i byer innen 2050. Rapacz ga flere eksempler på hvilke ordninger og verktøy som finnes som skal støtte bærekraftige mobilitet i europeiske byer. Noen av eksemplene var: 

  • CIVITAS Initiative, som er et nettverk av en rekke byer som arbeider for renere og mer miljøvennlig transport i Europa. Disse byene har implementert en rekke tiltak, og testet ut ulike løsninger for urban mobilitet;  
  • European Mobility Week, som er en kampanje som skal gi byer en perfekt anledning til å gi sine innbyggere et bærekraftig alternativ for hvordan ta seg rundt i byen. Hjemmesiden har en rekke verktøyer og ressurser for byene som ønsker å delta. Denne uken kan benyttes til å teste ut nye transporttiltak og få tilbakemelding fra innbyggerne.; 
  • En plattform for SUMP (Sustainable Urban Mobility Plans), som støtter omstillingen til et mer konkurransedyktig og ressurseffektivt mobilitetssystem i europeiske byer. Her kan europeiske byer hente inspirasjon, motta finansiering verktøy og ressurser, utveksle kunnskap, delta i samarbeid, osv.; 
  • Økt støtte til urban mobilitet i kommende rammeprogrammer 

Matilde Chinellato fra Eurocities trakk fram SUMPs-Up, et EU-finansiert prosjekt som skal hjelpe byer til å benytte SUMP som et verktøy eller en strategi for å takle en rekke problemer som ikke nødvendigvis bare er mobilitetsrelaterte. Vincent Leiner fra DG Regio la vekt på at regioner selv kan gjøre en rekke tiltak for å sikre bærekraftig utvikling, og at regionalpolitikk, da særlig investeringspolitikk, er et viktig verktøy. I tillegg påpekte han at både nasjonale og regionale programmer bør benyttes for å nå bærekraftsmålene. Han pekte særlig på Interreg som et godt og viktig verktøy for å skape samarbeid innenfor europeiske regioner. Leiner kunne avsløre at både cohesion– og regionalfond i perioden etter 2020 kommer til å legge større vekt på: 

  • Et smartere Europa gjennom innovasjon, digitalisering, økonomisk omstilling, og støtte til SMBer 
  • Et grønnere, og utslippsfritt Europa gjennom implementering av Paris-avtalen og investeringer i energiomstilling, fornybar energi og kampen mot klimaendringer 
  • Et mer sammenkoblet Europa gjennom strategisk transport og digitale nettverk 
  • Den sosiale dimensjonen, ved å levere på EUs pilar om sosiale rettigheter og ved å støtte opp under sysselsetting, utdanning, inkludering og lik tilgang til helsetjenester 
  • At EU skal være nærmere innbyggerne ved å støtte opp om lokale utviklingsstrategier og bærekraftig urban utvikling  

Selv om dette gjelder CF/ERDF, er det naturlig å anta at denne trenden også vil gjelde for EUs kommende rammeprogrammer. Flere foredragsholdere under Green Week har lagt vekt på at en rekke utfordringer knyttet til klimagassutslipp og omstillingen til et mer bærekraftig samfunn må løses på regionalt nivå. Dette betyr selvsagt ikke at regioner må gjøre det på egenhånd, men at det er på regionalt nivå at løsningene på utfordringene må implementeres.  

God praksis fra Milano, Essen og Kraków 

Under Green Week har en rekke byer presentert noen av sine løsninger på mobilitetsutfordringer i urbane strøk. I Milano har innbyggerne i svært stor grad blitt involvert i planleggingen. Et av mobilitetsproblemene i Milano har vært at der er for mange biler i byen. img_5083En av løsningene på problemet har vært mobilitetsdeling, hvor det finnes en rekke biler og sykler som kan benyttes via en app (mot betaling). Essen har hatt stort fokus på å redusere klimagassutslipp og har iverksatt en rekke tiltak som eksempelvis lav-utslippssoner, sykkelruter over hele byen som brukes både til pendling og rekreasjon, sykkelfelt (der togskinnene gikk før) for de som ønsker å sykle raskt, gode togforbindelser i regionen, og en app for all transport (bildeling, by-sykkel, billetter og lignende). I tillegg er arbeidsledige sysselsatt ved at de kjører eldre på tur i eksempelvis elektriske sykler med vogn, og de har hatt en sykkelkampanje hvor man kunne registrere sykkelturene sine. I Kraków er det per nå omtrent 1/3 som benytter bil, 1/3 som går og 1/3 som tar kollektivtransport i byen. Byen har et mål om at bare ¼ skal benytte bil. Det er derfor gjort mange endringer i bymiljøet for å gjøre det lettere å gå eller sykle, og det er laget fine områder som innbyggerne og turister kan benytte til å sitte ute. I sentrum av Kraków er det nå til sammen 3km av gatene som er stengt for biltrafikk.  

Offentlige innkjøp som verktøy for å støtte nullutslipp-transport 

Som en del av EUs Mobilitetspakke, har kommisjonen lagt frem et direktivforslag som skal forsterke betydningen av offentlige anskaffelser for markedsintroduksjonen av rene og energieffektive kjøretøy.img_1692Offentlig sektor kjøper hvert år inn varer og tjenester for store summer, og dette kan benyttes som et verktøy for å nå viktige samfunnsmessige mål. Offentlige innkjøpere kan i stor grad fremme klimavennlige løsninger og bidra til å redusere utslipp. 

Under Green Week ble det viet en hel dag til hvordan offentlige innkjøp kan bidra til nullutslipp-transport. Arrangementet tok utgangspunkt i BuyZet-prosjektet, hvis mål er å oppnå nullutslipp innen urban frakt av varer og tjenester. Dette viser tydelig hvor stor innvirkning offentlige innkjøp kan ha, og at grønne offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å sikre en bærekraftig økonomi. 

Selv om offentlige innkjøp spiller en viktig rolle i overgangen til et nullutslippssamfunn, presiserte flere av deltakerne viktigheten av transparente prosesser og tett dialog med markedet. Det offentlige må være tidlig ute og være tydelig på kravene som settes, slik at leverandører får tid og mulighet til å omstille seg. Hvis ikke kan man f.eks. risikere å skvise ut mindre aktører. Tilgang til tilstrekkelige ladestasjoner er også en utfordring ettersom disse er svært kostbare.  

img_1477Avfallshåndtering i en sirkulær økonomi 

Riktig avfallshåndtering spiller en sentral rolle i en bærekraftig sirkulær økonomi. EUs reviderte avfallsregelverk skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt gjenbruk og materialgjenvinning, mer produsentansvar og mindre deponering. Selv om utviklingen er positiv, er det store forskjeller mellom medlemslandene. Mens noen medlemsland bare deponerer rundt 2 % av avfallet, ligger andre på 90 %.  

Avfall som ikke skal håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger og fare for skade påimg_1483mennesker, dyr og miljø, må behandles på en bærekraftig måte. Energigjenvinning av avfall somikke egner seg for materialgjenvinning bidrar til fornybar energiproduksjon, og reduserer klimautslipp fra deponering og fossil varme- og strømproduksjon. I tillegg blir miljøfarlige stoffer tatt ut av kretsløpet. Derfor er det svært viktig at det finnes energigjenvinningsanlegg i alle medlemslandene slik at farlig avfall ikke deponeres eller blir blandet med vanlig avfall og havner i nye produkter. 

img_87982Resirkulering bør belønnes 

Kommisjonens mål er at all plastemballasje skal være resirkulerbar innen 2030. Ifølge Werner Bosmans fra DG Environment må bruken av plastemballasje reguleres for å oppnå dette målet. Han argumenterte for at produsenter må pålegges avgifter for bruk av plast, og uttrykte at en felles europeisk avfallslovgivning må på plass. Kommisjonens plaststrategi har som mål at 10 millioner tonn resirkulert plast skal benyttes til å produsere nye produkter som kan selges på det europeiske markedet. Bosmans kunne informere om at de som driver med resirkulering har gitt klarsignal om at det er mulig. Grønne offentlige anskaffelser er et av de viktigste virkemidlene byer og regioner kan benytte for å sikre en sirkulær økonomi, og kan bidra til at resirkulert plast benyttes i større grad. I tillegg er det viktig å benytte økonomiske instrumenter som skattlegging og avgifter for de byer og regioner der det er mulig, men de kan også legge press på nasjonale myndigheter for å få til dette på nasjonalt nivå. Gjenbruk og resirkulering er viktig, og bør belønnes over å deponere og forbrenne. 

Et eksempel på en by som har kommet opp med en ordning for å oppmuntre innbyggerne til å resirkulere mer er Valencia. Byen er med i PlastiCircle-prosjektet og tester ut den nye ordningen gjennom prosjektet. Her får innbyggerne såkalte “ecopoints” når de resirkulerer avfallet sitt. Poengene kan benyttes til å hente ut en rekke ulike premier, som for eksempel en EL-sykkel.  

Material- og energigjenvinning vil likevel ikke løse alle problemene dersom forbruket vårt bare fortsetter å øke. Ting kan ikke gjenvinnes i det uendelige, og vi er nødt til å endre forbruksmønstrene våre. 

Navarra er et annet godt eksempel. Regionen vedtok en ny regional avfallslov i 2018 som skal bidra til avfallsforebygging og økt gjenvinning. Alle plastposer skal forbys innen 2020, bortsett fra de som er nedbrytbare. Frem til da må forbrukere betale en ekstra avgift på alle plastposer, inkludert når de bestiller varer på nett. Regionen har også innført en ekstra straffeskatt på alt avfall som blir deponert. Inntektene går til et fond som skal sørge for implementering av flere miljøtiltak.  

skjermbilde-2019-05-28-kl-12-45-18Resirkuleringsproblematikk vekker engasjement 

Under Green Week er det mange som har presisert viktigheten av avfallsforebygging slik at avfallsmengdene blir lavere enn den økonomiske veksten. Flere har også understreket at bruken av miljøfarlige stoffer må reduseres.  

Diskusjonen rundt hvordan medlemslandene i EU skal få til en ordning som ligner på Norges panteordning har vekket engasjement. I Norge blir mesteparten av plastflasker blir pantet, men det er likevel viktig å se på hva vi kan bli bedre på. Kan vi utvide panteordningen til å gjelde andre produkter enn bare flasker? Hvordan kan vi hjelpe andre europeiske land til å implementere en slags panteordning på plastflasker? 

Flere deltakere på ulike arrangementer denne uken har fremhevet viktigheten ved at avfallshåndteringen må være mer gjennomsiktig. En rekke deltakere og foredragsholdere kunne fortelle at innbyggere rundt om i Europa ofte ikke tror på at plasten som resirkuleres faktisk vil brukes til å produsere nye produkter. Mange i Norge har også trodd at alt avfallet havner i samme søppelhaug. Derfor er det viktig å vise innbyggerne hva som skjer med søpla de kildesorterer, og at materialene kan benyttes til å lage nye produkter.