Europakommisjonen la i sommer, 14. juli, fram den mye omtalte regelverkspakken «Fit for 55» som inneholder en rekke forslag til reviderte eller nye klima- og energilover. Fit for 55 er en del av EUs Green Deal og skal bidra til at EU når målene om minst 55% utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå.

Målet om å redusere utslippene med 55% innen 2030, som et steg på veien mot et klimanøytralt kontinent innen 2050, er lovfestet gjennom EUs klimalov. Fit for 55 er en integrert del av EUs grønne giv, og ett av flere verktøy for å kutte utslipp, gjenbruke ressurser, skape vekst og sikre sosial rettferdighet. Denne regelverkspakken er svært omfattende, og en del av en helhetlig tilnærming i EU, og vil derfor berøre mange bransjer, samt offentlig sektor. For energiregionen Agder vil revideringene av EUs regelverk få både direkte og indirekte konsekvenser.

Forslagene i regelverkspakken omfatter endringer i det Europeiske kvotesystemet (ETS) og at nye sektorer inkluderes her; økt bruk av fornybar energi; større energieffektivitet; raskere utrulling av lav-utslippstransport og tilhørende infrastruktur og drivstoff; tilpasning av skattepolitikken til målene i EUs Green Deal; tiltak for å hindre karbonlekkasje; og verktøy for å bevare og dyrke naturlige karbonsluk. Det er videre ventet at det vil komme en rekke lovforslag i løpet av siste halvdel av 2021, herunder regler for å redusere utslipp av metan, endringer i bygningsenergidirektivet, og regelverk for produkter.

Det Europeiske kvotesystemet (ETS)

Det Europeiske kvotesystemet setter en pris på karbon og senker taket for utslipp fra visse økonomiske sektorer hvert år. Det har lykkes med å redusere utslippene fra kraftproduksjon og energikrevende næringer med 42,8% de siste 16 årene. Nå foreslår Kommisjonen å senke det totale utslippstaket ytterligere og øke den årlige reduksjonshastigheten. Kommisjonen foreslår også å avvikle gratis utslippskvoter for luftfart og tilpasse seg den globale Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation (CORSIA), samt å inkludere utslipp fra skipsfart, veitransport, og bygg i ETS. Kommisjonen foreslår i tillegg å øke størrelsen på innovasjons- og moderniseringsfondene. Omsetningen fra salg av kvoter er ventet å skulle delfinansiere EU-budsjettene.

Det er ikke bare i sektorer innenfor kvotemarkedet en vil oppleve endring. EU har nasjonale mål for utslippskutt i sektorer utenfor kvotemarkedet, som eksempelvis avfall, landbruk og transport. Kommisjonen ønsker å øke disse utslippskuttene til 40% sammenlignet med 2005-nivået. Utslippskuttene er beregnet i henhold til landenes BNP, slik at rike land må kutte mer prosentvis.

CO2-grensetilpasningsmekanisme (CBAM)

For å verne om europeisk industri og gi den et konkurransefortrinn mot konkurrenter som operer i land med mindre offensiv klimapolitikk, ønsker EU å innføre karbontoll på visse importerte produkter med høyere risiko for karbonlekkasje. Dette kan også bidra til at europeiske aktører ikke velger å flytte produksjon ut av EU for å slippe unna klimakrav. Karbontollen skal innføres gravis fra 2026 til 2036. Norge vil omfattes av CBAM da vi er en del av kvotehandelssystemet, og produkter fra Norge og de andre EØS-landene er derfor unntatt karbontollen. I første omgang er det jern, stål, sement, aluminium, kunstgjødsel og elektrisitet som produseres uten utslippskostnader eller CO2-avgift CBAM skal gjelde for. EU vil vurdere om flere sektorer skal fases inn etter hvert. Et annet ønskelig resultat er at det gjøres investeringer i mer utslippsvennlig teknologi, også i tredjeland.

Revidert fornybardirektiv

Energiproduksjon og -forbruk står for 75% av EUs utslipp. Derfor er det avgjørende å akselerere overgangen til et grønnere energisystem. Fornybardirektivet øker målet om å produsere 40% (dagens mål er 32%) av energien fra fornybare kilder innen 2030. Det foreslås spesifikke mål for fornybar energi i transport, varme og kjøling, bygninger og industri.

Energieffektivisering

For å redusere total energibruk, redusere utslipp og håndtere energifattigdom, vil energieffektivitetsdirektivet sette et mer ambisiøst bindende årlig mål for å redusere energibruken på EU-nivå. Hvert medlemsland får krav om å kutte energiforbruket med 1,5 prosent per år fra 2024. Offentlig sektor vil pålegges å renovere 3% av bygningene hvert år for å drive Renovasjonsbølgen, skape arbeidsplasser og redusere energibruk og -kostnader for innbyggerne.

Fit for 55 omfatter mye mer enn hva som kommer frem i artikkelen.
Du kan lese mer her:Fit for 55′ – delivering the EU’s 2030 climate target on the way to climate neutrality

Sosialt rettferdig omstilling

Natur og skog

Transport

Energi

Energiskatt

Bygninger

Industri

Hydrogen

CO2-grensetilpasningsmekanisme

Levere på Green Deal