Enda en gang arrangerte Sørlandets Europakontor Etterseminar for Agderkonferansen, og interessen for å få det med seg var ikke mindre dette året da over 100 mennesker møtte opp for å høre om hva som kan være regionens neste store mål, og hvordan realisere dette. Administrerende direktør for Sørlandets Europakontor ønsket alle hjertelig velkommen til Etterseminaret før moderator Sissel Strickert fra Norce tok ordet.

stigimg_12492

I løpet av de siste 12 årene har Agder fått universitet, 4 felts motorvei, kulturhuset Kilden, Mechatronics Innovation Lab (MIL) og FutureMat katapultsenter. Nå satser regionen på I4Helse, Invest in Agder og Electric Region Agder, og i planene ligger Universitetssykehus og Helsebyen Eg. Samtidig har Agder utviklet slagkraftige klynger og en sterk samarbeidskultur i offentlig sektor. Under årets Etterseminar forsøkes det å svare på spørsmålet: Hva er det neste store målet for Agder, som kan plassere oss på det internasjonale kartet og sikre regional utvikling og verdiskaping? Etterseminaret viderefører også tematikken for Horison South Norways arrangementet under Arendalsuken «Kan naboen få låne hjernen din?», om åpen innovasjon og grasrotforsning.

Agder i dag og om ti år – tre ideer til hva som kan være Agders neste store prosjekt

img_1263Anne Grete Ellingsen fra GCE NODE argumenterte for at det neste store målet for Agder kan være å bli en aktiv operativ Digital Innovation Hub (DIH) Ocean Technology i EUs nye program 2021-2027. Ellingsen forklarte at å satse på DIHer er viktig for å bistå SMBer med det digitale skiftet, og at Europakommisjonen har investert €100 millioner per år gjennom DIHer fra 2016 til 2020. Små og mellomstore bedrifter, både i Norge og i EU, henger etter når det gjelder det digitale skiftet. Begrunnelsen for å satse på Ocean Technology er at regjeringen har som uttalt mål å sørge for at Norge er en ledende havnasjon og den foretrukne partneren for samarbeid innen havbasert næringsliv og bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet.

Ellingsen fortalte om GCE NODE og Sørlandets Europakontors møte i Brussel før jul. Her kom det frem at mange av DIHene er for tett knyttet til universiteter og har ikke tett nok samarbeid med næringslivet og fokus på verdiskaping og sysselsetting. For å danne en vellykket DIH må en kunne tilby et helhetlig økosystem og en bærekraftig forretningsmodell med faglig dybde, et bredt nettverk og bransjekompetanse. Agder har store muligheter innen blå vekst, med en lang kystlinje og uutnyttede havområdet, i tillegg til sterke kompetanse- og teknologimiljøer innen offshore om maritim leverandørindustri. GCE NODE ønsker en tydelig satsing på dette i Regionplan 2030, og mener at regionplanen må ha en god beskrivelse av satsningen på digitalisering for økt konkurransekraft. Ellingsen uttrykte at dersom regionen ikke satser på dette må vi slå oss sammen med en annen DIH, men at regionen har store muligheter for å lykkes dersom det satses.

img_1279Geir Haugum fra Business Region Kristiansand kunne fortelle at det er mange store prosjekter som skal på plass i Agder i løpet av de neste 10 årene, herunder Grønt skifte, Electric Region Agder, Digitalisering, Livslang Læring, videreutvikling av olje- og gassteknologi, samt de områdene hvor regionen har naturgitte fordeler. Haugum ser også at helseteknologi og utvikling av nye næringer blir viktig de kommende årene, men stiller også spørsmål om hvordan regionen skal få løftet satsingene opp på nasjonalt og internasjonalt nivå. Han trakk fram viktigheten av finansiering for å lykkes og snakket om hvordan Agder skal kunne få en større del av potten både nasjonalt og internasjonalt. «Ett viktig verktøy for å lykkes er et godt system for støtte og tilrettelegging. I Agder har det vært gjort et strålende stykke arbeid og samskaping med å lage et bredt og spennende økosystem i regionen,» forklarte han. Haugum viste til flere eksempler fra andre regioner i Norge som har lykkes med å løfte egne satsinger opp på nasjonalt nivå, og oppfordret med dette regionen til å lære av beste praksis.

img_1333Emma Irene Bærø og Siri Knudsen fra Ungdommens fylkesting bidro med å kaste lys over hva ungdommen i regionen synes er viktig å prioritere. De har hatt et stort fokus på FNs bærekraftsmål, og særlig God Utdanning og God Helse. De argumenterte for at utdanning er bærebjelken for å utvikle Agder, og at det er viktig å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning for alle. Ungdommene var tydelige på at skolen må være et godt sted å både være og lære. Skolemiljø og skolehelsetjenesten ble trukket fram som viktige prioriteringer også for å sikre god helse. Ungdommene begrenset det ikke til god helse for unge, men for alle, uansett alder. De to engasjerte ungdommene uttrykte at de synes det er viktig med frivillig arbeid. Her kunne de også dele egne historier om frivillig arbeid og hvordan samvær med eldre er positivt for både de eldre og de yngre. Ungdommenes anbefalinger var at det må tenkes globalt og arbeides lokalt, og at innbyggerne i regionen må ha aktiviteter og fritidstilbud som skaper entusiasme og kreativitet.

Åpen Innovasjon – en markedsplass for innovative løsninger som sikrer regional utvikling og verdiskaping

img_1363Eirik Fosse fra Norges Forskningsråd åpnet med å se på det markedsmessige bildet som viser at norsk næringsliv har problemer med å utvikle nye vekstnæringer og vekstbedrifter. Hele 80 prosent av Norges 500 største bedrifter er over 100 år gamle. Samtidig er to av tre nye arbeidsplasser i Norge er skapt av nye og unge bedrifter fra 2003 til 2014. Regjeringen har satt som mål i langtidsplanen at de ønsker å oppnå mer nyskapning, nyetablering og kommersialisering baser på forskning, og legge til rette for forskningsbaserte nyetableringer og kommersialisering av offentlige forskningsresultater. EUs neste rammeprogram har tilsvarende fokus, og Fosse påpeker at det gjenspeiler en stor tro på forskning og innovasjon som kilde til fremtidig verdiskapning. Åpenhet og kunnskapsdeling er en forutsetning for all forskning. En viktig forskningspolitisk målsetting er at resultatene av offentlig finansiert forskning er offentlig tilgjengelige. Fosse ga flere eksempler på mulige gevinster ved bruk av åpen innovasjon. Herunder lavere kostnader, mulighet til å nå nye markeder, risikodeling, økt kvalitet, økt verdiskapning, og at resultater gjøres tilgjengelig og kunnskap sirkulerer raskere mellom aktørene som igjen fører til raskere utvikling. Europakommisjonen har lenge hatt fokus på åpen innovasjon, så det var ingen overraskelse at det er tydelige forventninger om bruk av åpen innovasjon i EUs kommende rammeprogram, Horisont Europa. Eirik Fosse påpekte også at Norge har mange fortrinn, og at Agder har mange dyktige aktører innen ulike sektorer. Her er det gode muligheter for å lykkes med regionens neste store satsing.

img_1367Seminaret utforsket og debatterte internasjonale muligheter og Agders potensial til å realisere det neste store målet, samt forskningens og innovasjonens rolle for å nå målet. Alle foredragsholderne kunne si seg enige i at Agder har kunnskap, kompetanse og mulighet til å løfte fram regionens satsinger, så nå må vi bare våge å satse.