European Solidarity Corps. Photo: European Commission Audiovisual Service

Europakommisjonen lanserte i fjor et europeisk solidaritetskorps for ungdom som ønsker å gjøre en solidarisk innsats i Europa. Det europeiske solidaritetskorpset skal etter planen lanseres som et eget program fra 2018. Forslaget innebærer at korpset vil bestå av ulike EU-programmer, deriblant Europeisk Volontørtjeneste (EVS) under Erasmus+. EØS-landene er ikke en del av Det europeiske solidaritetskorpset slik forslaget ser ut i dag. Man kan risikere at at EVS vil få færre penger i prosjektkassa. 

Høsten 2016 ble ideen om å lansere Det europeiske solidaritetskorpset drøftet. Korpset skal være en mulighet for unge mennesker til å gjøre en solidarisk innsats i Europa, enten som frivillig eller som profesjonell. I desember 2016 ble det opprettet en database hvor unge mennesker kan registrere at de ønsker å delta. Nå er allerede omtrent 25 000 ungdommer registrert. Korpset er ikke et særskilt program, men består av flere allerede eksisterende EU-programmer som delvis går inn og utgjør solidaritetskorpset.
– I Erasmus+ vil Europeisk Volontørtjeneste (EVS) inngå i solidaritetskorps-merkelappen. Planen er imidlertid at Det europeiske solidaritetskorpset skal opprettes som et eget program fra 2018. Europakommisjonen jobber på spreng med å utarbeide forslaget til hvordan programmet skal se ut, og skal ha klar en innstilling 24. mai 2017. Deretter skal dette gjennom hele beslutningsprosessen i EU slik at det skal være klart innen utgangen av 2017, og implementeres fra 2018, informerer Erik Langbråten i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som er nasjonalt kontor for ungdomsdelen av Erasmus+.

Ingen EØS-land invitert
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet stiller seg i utgangspunktet positive til lansering av et europeisk solidaritetskorps.
– Det er imidlertid en viktig hake ved forslaget: Det omfatter bare medlemslandene i EU. I motsetning til Erasmus+, vil EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge være ekskludert, sammen med søkerlandene til EU, Makedonia, Serbia og Tyrkia, og likeledes vil heller ikke ungdom fra EUs naboland kunne delta. Hvis dette blir resultatet, vil nåværende EVS bestå i Erasmus+, men med en mye mindre pott med prosjektmidler enn i dag.

Delta på høring
– Vi oppfordrer sterkt norske ungdomsorganisasjoner og andre aktører på ungdomsfeltet til å delta i den offentlige høringen som Europakommisjonen har lansert. Høringsfristen er 2. april, og vårt ønske er at det gis uttrykk for særlig to momenter: at Det europeiske solidaritetskorpset skal omfatte ungdom fra det samme geografiske området som gjelder for ungdomsdelen av Erasmus+, inkludert Norge, og at Det europeiske solidaritetskorpset skal drives gjennom de nasjonale kontorene som i dag står for Erasmus+.

Står samlet
Langbråten er ikke i tvil om at dette er i norsk ungdoms interesse, både muligheten til å delta i solidaritetskorpset, og at informasjon, opplæring og tildeling av prosjekttilskudd foregår gjennom nasjonale kontorer.
– Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har henvendt seg til Europakommisjonen med samme ønsker som oss, og nettverket av nasjonale kontorer innen Erasmus+ har gjort et enstemmig vedtak med samme posisjon som vi står på. Mange andre aktører kjemper for det samme synspunktet. Det er derfor viktig å gi uttrykk for dette før Europakommisjonen kommer med sin innstilling i mai. Det er også nærliggende å tenke seg at andre aktører innen EUs beslutningsprosess deler synspunktet. Det er viktig at de også opplever at ungdomsfeltet står samlet, avslutter Langbråten.