Norge, som EU, ønsker å oppfylle FNs bærekraftsmål og målene i Paris-avtalen. Sirkulærøkonomien får stadig økt oppmerksomhet og omtales som et verktøy for å nå disse målene. I lys av EUs satsinger på å implementere sirkulær økonomi på en holistisk måte i alle sine politikkområder, skal det i Norge utarbeides en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Under Paris-avtalen har Norge meldt inn at vi skal redusere klimautslippene våre med minst 40% i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Difi melder om at for å nå målene i Paris-avtalen må norske kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter også bidra. “For å kunne ta denne rollen må vi vite mer om hva det er som bidrar til CO2-utslipp i den enkelte virksomheten, og mange har begynt å kartlegge dette i såkalte klimagassregnskap. I denne kartleggingen finner flere at en stor del av utslippene stammer fra varer og tjenester som kjøpes inn” (Difi). I Granavolden-plattformen har regjeringen bestemt at det skal utarbeides en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. I slutten av fpanelebruar 2019 var fire statssekretærer i Brussel på et studiebesøk ved Norges delegasjon til EU for å kickstarte arbeidet med denne strategien, som fremdeles er i oppstartsfasen. Det ble under arrangementet lagt stor vekt på viktigheten av offentlige anskaffelser og hvordan dette kan brukes som et virkemiddel for å skape markedsinsentiver til å omstille til en sirkulær økonomi. Sammenhengen mellom de to megatrendene, sirkulærøkonomi og kunstig intelligens (digitalisering) ble også vektlagt av blant annet EU-Kommisjonens visepresident for arbeid, vekst, investeringer og konkurranseevne, Jyrki Katainen. Annika Hedberg, leder av arbeidsgruppen for “Digital Roadmap for a Circular Economy” i European Policy Centre, snakket om hvordan digitalisering kan bidra til en sirkulær økonomi og digitalisering av offentlige anskaffelser som et verktøy for å bruke de strategisk i omstillingen til en sirkulær økonomi

I stortingsmeldingen “Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi” (Meld. St. 45 (2016 –2017)) vektlegges avfallsforebygging, økt gjenbruk og materialgjenvinning. Det offentlige kjøper varer og tjenester tilsvarende om lag 15% av BNP. Det understrekes i stortingsmeldingen at offentlig sektor må bidra til å ta i bruk og utvikle nye og klimavennlige teknologier, produkter og løsninger gjennom offentlige anskaffelser. Regjeringen vil, etter Granavolden-plattformen, utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, blant annet ved styrket veiledning og kompetanseutvikling gjennom Direktoratet for forvaltning. Offentlige anskaffelser og regelverk skal benyttes for å stimulere etterspørsel etter produkter som er produsert med lavutslippsteknologi. “En aktiv bruk av offentlige anskaffelser kan også understøtte målene i avfallspolitikken og prinsippene i en sirkulær økonomi” (Meld. St. 45 (2016-2017). Transportsektoren og bygg-anlegg er viktige områder. I tråd med Jeløya-plattformen vil regjeringen, ifølge Klima og Miljø-profilen i Statsbudsjettet 2019, vurdere krav til nullutslippstransport i leveranser til det offentlige.  

Det finnes flere nasjonale ordninger som medvirker til å legge til rette for grønne innovative anskaffelser. Blant annet midler til Difi kompetanse og veiledning om grønne innkjøp og til Leverandørutviklingsprogrammet. Innovasjon Norge og Enova har også ordninger som kan bidra til å stimulere grønne innovative anskaffelser i offentlig sektor, i tillegg til Klimasats som er en tilskuddsordning til kommunale prosjekter som utløser reduserte klimautslipp og/eller bidrar til omstillingen til lavutslippssamfunnet.