Hva er «European Week of Regions and Cities» og hvorfor er det nyttig for norske regioner å delta? European Week of Regions and Cities er Europas største offentlige arrangement innen regional og urban utvikling. Hele 4 dager med mer enn 6000 deltakere, 600 foredragsholdere og 150 seminar og workshops. Denne uken er en unik mulighet for nettverksbygging, men også for utveksling av ideer mellom interessenter og EU-institusjonene. 

Mandag 7.oktober arrangerte Sørlandets Europakontor, i samarbeid med de fem andre norske regionskontorene, et felles introduksjonsseminar til EUs regionuke. De omkring 80 deltakerne fikk førstehåndskunnskap om den overordnede situasjonen i Europa akkurat nå, samt en oppdatering rundt den viktige koblingen mellom regional utvikling og FNs bærekraftsmål.

EUs innflytelse i norsk kommunesektor

Ifølge Kiira Keski-Nirva, rådgiver for internasjonale prosjekter i KS, deltok 62% av alle norske kommuner og fylkeskommuner i minst ett EU-prosjekter ved forrige programperiode (2007-2013). I tillegg er halvparten av sakene på dagsorden i kommunestyrer og fylkesting er berørt av EU eller EØS, hvilket betyr at EU påvirker norske kommuner. Kommende programperiode strekker seg fra 2021 til 2027, men det er enda ikke bestemt hvilke programmer Norge skal delta i. Det som er positivt for Norge er at det er satt av mer penger til EØS-relevante programmer, og mindre til landbruks og samhørighetspolitikk (som ikke er en del av EØS-avtalen). Norge kommer trolig til å fortsette å delta i Horisont Europa og Erasmus+, men Norge må prioritere hvilke programmer vi ønsker å kjøpe oss inn i. I februar 2020 skal Norge, sammen med Liechtenstein og Island, gi en foreløpig tilbakemelding til EU om hvilke programmer vi tar sikte på å delta i, mens en endelig avgjørelse fattes i 2021. Jens Bartholmes fra DG Energy understreket at det er viktig å utnytte mulighetene som ligger i EU-programmer, og at Norge burde fortsette å ta del i Horisont og Erasmus+. Kiira Keski-Nirva oppfordrer til norsk deltakelse i European Urban Initiativ som implementerer EUs Urban Agenda. KS har, i samarbeid med de norske regionene, sendt sin anbefaling til departementene:

  • Må prioritere Horisont Europa, Erasmus og Interreg
  • Må åpnes for norsk deltakelse i European Urban Initiativ
  • Bør kjøpe seg inn i Life og Creative Europe
  • Bør vurdere Digital Europe og Rights and Values

Et EU i endring

Ny Europakommisjon og nytt Europaparlament betyr en rekke endringer i EU. Utskiftingene i EUs toppstillinger vil påvirke retningen EU tar i tiden fremover. Dette ble trukket frem av både Norges ambassadør til Belgia, Per strand Sjaastad, og Per S. Nestande fra Stortingets Brussel-kontor. Et nytt parlament er i startgropen, og nye komiteer er i ferd med å etablere seg. Ursula von der Leyen tiltrer som president fra 1. november og har et større fokus på klima, og lover EUs innbyggere en «green deal». Ambassadøren antydet en rekke nye fokusområder til EU de neste fem årene, og trakk frem tema som klima og det grønne skiftet, samt en digital dagsorden som indikerer en digitalisering i offentlig og privat sektor. Her vil det være viktig for Norge å henge med på digitaliseringen og sette av midler til det en grønnere politikk. Nestande understreket at EU ikke er uten relevans for Norge, og fortalte at flere norske partier har samarbeid med de politiske gruppene i parlamentet.

«EØS er grunnbjelken i norsk næringsliv»

Dette sa leder i NHO Brussel, Ingebjørg Harto. EU-landene er de landene Norge handler mest med – 75% av eksporten går til EU og 70% av importen kommer fra EU. Harto viet tid til bærekraftig utvikling.

«Bærekraft kan man angripe fra veldig mange akser. FN har minst 17 måter å se bærekraft på med sine bærekraftmål. Mange snakker om bærekraft i et miljøperspektiv. Det er viktig, men da trengs det et grønt næringsliv, og for å få et grønt næringsliv må vi forsikre oss om at utviklingen skjer på en økonomisk bærekraftig måte».

Næringslivsaktører må se mulighetene som ligger innenfor en omstilling til en grønnere fremtid. Det er helt avgjørende at norske bedrifter omstiller for å få til bærekraftige samfunn, sa Harto og roste norske regioners fokus på et grønt skifte.

Ine Baetens som er bærekraftekspert fra Flanderns regionalregjering snakket også om viktigheten av implementering av FNs bærekraftmål på lokalt nivå. Baetens delte sine erfaringer fra Flandern som har hatt stort fokus på å bli mer bærekraftig. Flandern utviklet en langtidsstrategi for å bli mer bærekraftig, og Baetens fortalte om konkrete tiltak som ble gjort. Bostruktur og «Smart Living» ble brukt som eksempler. Et konkret tiltak som ble gjort, var å plassere nye kontorbygg nærmere togstasjoner, slik at man tilrettelegger for kollektivtransport og reduserer privatbiltrafikken.

Bærekraft og forskning henger tett sammen

Det er, ifølge Thomas Arnold fra Kommisjonens forsknings- og innovasjonsdepartement (DG RTD), vanskelig å snakke om bærekraft uten å samtidig nevne forskning og innovasjon. Fokuset har endret seg den siste tiden. Tidligere var bærekraftmålene noe man prioriterte om man hadde tid og penger til overs, men nå er bærekraft noe som alltid ligger i bunn i utviklingen av ny politikk. Arnold understreket viktigheten med regionene i møte med det grønne skiftet.

«Regionene kan være innovasjonshuber. Forskning og innovasjon er et kompass for fremtiden, og vil være nøkkelen til utvikling.»