Vanligvis samles omkring 100 deltakere på Norges Hus i Brussel for å delta på det årlige Lynkurset «EU og EØS på 1-2-3», men av velkjente årsaker ble det arrangert digitalt lynkurs for andre år på rad. Det åpner opp for at mange flere får mulighet til å delta, og over 700 hadde meldt seg på webinarserien som gikk over tre dager. Sørlandets Europakontors direktør, Stig Marthinsen, var moderator for alle tre webinarene.

Siden 2016 har de norske regionkontorene og KS arrangert lynkurs i EU og EØS på 1-2-3 for folkevalgte og administrative ledere i kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å gi en innføring i EU og EØS, samt aktuelle problemstillinger som norske regioner og kommuner møter i hverdagen. Årets utgave ga en oversikt over EUs institusjoner og prosesser, samt norske regionale og kommunale aktørers mulighet til å samhandle med EU. I tillegg gikk vi i dybden på to store temaer som er aktuelle i Europa akkurat nå, nemlig grønn omstilling og digitalisering – som begge vil få innvirkning på Norge både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dersom du glipp av ett eller flere webinarer, eller kunne tenke deg å se noe på nytt, finner du opptakene her:

Nedenfor følger en oppsummering fra Lynkurset.

Dag 1: Norge i Europa

Professor i europeisk samtidshistorie ved NTNU, Lise Rye, peker på at EU-systemet er en miks av overstatlig samarbeid og tradisjonelt, mellomstatlig samarbeid. Det gjør at betydningen av Norges rett til å medvirke er større enn hva den ville ha vært om EU hadde vært en stor, egen forvaltning. Rye minner også om at muligheten for påvirkning og samhandling med EU-systemet er relativt stor, ettersom EU er avhengig av at medlemslandene, og Norge, bidrar med ekspertise og kompetanse. Eksempelvis har Norge rundt 40 nasjonale eksperter i EU-kommisjonen, EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EUs byråer, på lik linje med medlemslandene.

Merete Mikkelsen, direktør ved Vest-Norges Brusselkontor, presiserer viktigheten ved å være til stede i Brussel, og viser til eksempler på formelle og uformelle møteplasser som gjør det mulig for norske aktører å påvirke og samhandle med EU. Mikkelsen gir også et innblikk i hvordan de norske regionkontorene arbeider for å fremme regionale og kommunale interesser i Brussel, og minner om at vi har tilgang til mange europeiske nettverk som kontorenes medlemmer og eiere kan hente inspirasjon fra og samarbeide med. «Det er viktig å understreke at vi som norske aktører har like god tilgang til å komme i dialog med alle EU-institusjoner. Vår evne til å være lydhøre for det som foregår i EU er avgjørende for norsk samfunnsutvikling. Med en klar agenda som er av interesse for EU, kan vi henvende oss til EU og bidra på en konstruktiv måte til å løse felles utfordringer».

Dag 2: EUs grønne giv

Ingvild Jacobsen og Solveig Standal Skåravik, rådgivere for klima, miljø og energi ved Osloregionens Europakontor, tar for seg de store omveltningene den grønne given vil føre til i Europa, inkludert Norge. De trekker også frem hvilke Green Deal-satsinger som vil være av spesiell relevans for norske regioner og kommuner fremover, som hydrogen, sirkulærøkonomi, bærekraftig transport og grønn taksonomi.

Marianne Haugland, næringspolitisk rådgiver i Samfunnsbedriftene, gir en god innføring EUs arbeid med sirkulærøkonomi og avfallshåndtering, og hva det vil si for norske kommuner og fylker. EU legger blant annet stor vekt på produsentansvar og produktdesign, og det vil komme nye og strengere krav til avfallshåndtering i årene som kommer. Dette påvirker også politikkutvikling i Norge, og vil skape behov for store investeringer både fra offentlige og private aktører. Eksempelvis vil EU stille krav til andelen resirkulerte materialer i batterier, og en innsamlingsgrad på 65% i 2025 og 70% i 2030 slik at flest mulig materialer forblir i kretsløpet. Det vil påvirke den store satsingen på batterifabrikker i Norge. Samtidig skaper sirkulærøkonomi nye muligheter, og det gjelder å være tidlig på ballen. Haugland understreker også den viktige rollen kommunale aktører har til å skape en økt etterspørsel etter sirkulære produkter gjennom sine anskaffelser.

Dag 3: Et digitalt Europa

EU har virkelig satt digitalisering på agendaen og skal gjøre Europa klart for den digitale tidsalderen, hvor dette tiåret skal benyttes til både digital og grønn omstilling. EUs digitale satsing henger, som alt annet, sammen med EUs grønne satsing. Moderator Stig Marthinsen, administrerende direktør ved Sørlandets Europakontors, viste til en rapport som sier at digitalisering kan bidra til å redusere klimaforavtrykket i de fleste sektorer med opptil 20%. Digitalisering vil være en viktig nøkkel for å nå målet om et klimanøytralt kontinent inne 2050. Trond Helge Baardsen, policy officer ved EFTA, peker på COVID-19 som en påvirkningsfaktor, og at det er særlig helseutfordringer og klimautfordringer som setter kursen for den digitale utviklingen, med eksempelvis cybersikkerhet, personvern, digital uavhengighet, sporingsapper og vaksinepass. Nettveksinfrastruktur, moderne digitale offentlige tjenester, digital kapasitet, og digital kompetanse er hovedkategorier Baardsen viser til som viktige for EU.

Anders Lamark Tysse, Helseråd ved Norges Delegasjon til EU, går mer inn på digital helse som en av de digitale satsingsområdene i EU, herunder helsedatarom (European Heath data space) som er i full utvikling og skal bidra til at helsedata lettere blir tilgjengelig for landene i Europa. Dette gjelder både helsedata som kan benyttes til forskning, digitale pasientjournaler som gjør det enklere for både pasienter og leger når pasienter reiser over landegrenser, og at resepter kan leses i alle medlemsland. Selv om det, som Lamark Tysse påpeker, først og fremst er nasjonale myndigheter som er den viktigste målgruppen for EU i denne prosessen, vil resultatene likevel være relevant for lokale myndigheter og aktører som kan nyte godt av tilgjengeligheten av helsedata. Samtidig vil det medfølge strenge personvernregler, slik at data ikke skal komme på avveie.

Vi vil takke de andre regionkontorene og KS for en strålende innsats og godt samarbeid. Vi vil også rette en stor takk til foredragsholderne og alle som deltok digitalt.

Har du spørsmål eller kommentarer? Ta gjerne kontakt med oss.

Denne saken er skrevet i samarbeid med Vest-Norges Brusselkontor.