Byer og regioner sine sentrale funksjoner vil kunne bli satt under press av kriser eller langvarige utfordringer. Nå ønsker regioner å stå sammen for å planlegge for det uforutsette.

– Detroit er selve eksempelet på en by som var lite motstandsdyktig. Den hadde nesten utelukkende blitt bygget opp rundt bilindustrien, og da den forsvant, kollapset nesten hele byen, sier Michael Berkowitz, president i 100 Resilient Cities.

Berkowitz var en av talerne som under årets European Week of Regions and Cities løftet temaet “resilience” høyt på agendaen. Siden uttrykket er litt vanskelig å gi en direkte oversettelse på, hadde den svenske organisasjonen Resilient Regions Association valgt å bruke ordet ”funksjonalitet” i stedet. Enkelt sagt handler det om å få en by til å fungere, også under press, stress eller sjokk.

Temaet har blitt aktualisert i vår landsdel etter flommen som rammet regionen, og Universitetet i Agder og Kristiansand kommune er med på EU-prosjektet Smart Mature Resilience.

Byer under særlig press

Innen 2050 vil mer enn 70 % av verdens befolkning bo i byer, og byer utgjør allerede i dag 80 % av verdens samlede BNP.

– Samtidig er byer i sentrum av klimakrisen. De ligger gjerne ved elveutløp og ved kysten. 60 % av verdens flyktninger har slått seg ned i byer, sier Berkowitz.

På bakgrunn av dette mener Berkowitz at byer bedre må forberede seg på å takle utfordringer som kommer fra et helhetlig perspektiv. Man kjenner ikke hvilke kriser som vil ramme en by, og må derfor planlegge for å ha strukturer på plass som kan ta høyde for ulike utfordringer.

– Paris utviklet i 2014 en strategi hvor de i hovedsak konsentrerte seg om klimautfordringer som luftforurensning og hetebølger. Men så kom 2015 med to terrorangrep og flyktningekrisen, sier Berkowitz.

Kapasiteten til å stå imot utfordringer

Hans organisasjon sier derfor resiliens handler om hvilken kapasitet individer, samfunn, institusjoner, næringsliv og systemer i en by har for å overleve, tilpasse seg og vokse uavhengig av hvilke typer utfordringer og kriser som vil ramme dem.

I Paris har man derfor jobbet med en ny strategi som ble lansert i begynnelsen av oktober. Her løfter man for eksempel fram mulighetene for å gjøre om de asfalterte skolegårdene i byen og åpne dem opp i helgene for befolkingen. På den måten vil man gi sårt tiltrengte grønne lunger til byen, skapt et bedre læringsmiljø, gi møteplasser for lokalsamfunnet og samtidig være med på å gi bedre flomsikring.

Magnus Qvant mener man må tenke regioner, og finne felles løsninger på felles utfordringer.

Magnus Qvant mener man må tenke regioner, og finne felles løsninger på felles utfordringer.

Må tenke regioner

Magnus Qvant er administrerende direktør i Resilient Regions Association. Han mener det er viktig å jobbe sammen som regioner.

– Funksjonelle regioner bør holde sammen. Vi bør ikke konkurrere, men samarbeide. De fleste byene i Europa har mellom 40 000 og 150 000 innbyggere, og er avhengige av å jobbe sammen for å lære best mulig av hverandre.

Han fikk støtte fra Lennart Svensson som jobber for Region Skåne og har vært en pådriver for tankegangen om resiliens i over ti år. Svensson samtidig sparket fra seg mot begrepet ”smart spesialisering”.

– Så langt har smart spesialisering vært for mye spesialisering og for lite smart. Regioner jobber ikke sammen, men konkurrerer mot hverandre. Hvis ikke vi jobber bedre sammen, vil vi ikke kunne nå målene for innovasjon, sier Svensson.

Han mener de enkelte kommunene og regionene er for små for å komme opp med de nødvendige løsningene på utfordringer man vil møte.

– Det er et for lite marked med den enkelte kommune til å komme opp med de innovative løsningene. Man har felles utfordringer, og må skape samarbeid, sier Svensson.

Omstilling

Bert Pauli er viseguvernør i provinsen Noord-Brabant i Nederland. Han forteller om en region som ble kastet ut i en dramatisk omstilling for noen år siden da blant annet Philips la ned sin produksjon. På en helg mistet 60 000 mennesker jobben i regionen.

– Vi klarte å samle oss som region med industri, universitet og myndigheter. På denne måten klarte vi å stimulere innovasjon. Nå er vi mindre avhengige av store selskap, sier Pauli.

I dag opplever regionen en årlig vekst på 10 prosent, og satser tungt på ny teknologi og moderne løsninger.

– Det er en boom. Vi ønsker å knytte teknologien til å løse samfunnsutfordringer. Det jobbes blant annet med å utvikle batterier til bruk i skip, sier Pauli.

Det var et rikt panel som diskuterte resiliens.

Det var et rikt panel som diskuterte resiliens.

Tok over lokalene

Byen Oss fra samme region i Nederland fikk også erfare hvordan store selskaper plutselig kan pakke sakene og forsvinne. Da det farmasøytiske selskapet Organon ble overtatt av amerikanere, ble det besluttet å legge ned produksjonen, en virksomhet som var en hjørnestein i byen.

Mirjam Mol er direktør for Pivot Park, som er næringsparken som ble løsningen for Oss. Mange som hadde mistet jobben gikk sammen for å se hvordan man kunne benytte seg av ressursene man hadde på stedet gjennom produksjonslokaler og kompetanse.

– Mange forskere ønsket å starte egne selskaper, men var usikre på om de kunne få det til. Ved støtte fra lokale myndigheter ble flere selskap etablert. I dag har over 500 personer adgang til det gamle produksjonsområdet, og flere nye medisiner har funnet veien til markedet, sier Mol.

Stewart Sarkozy-Bonoczy fra 100 Resilient Regions oppsummerte bidragene med å si at for å møte de ulike truslene må man bryte ned silotenkning og jobbe sammen.

– Blir man for spesialisert, blir man sårbar. Regioner må danne partnerskap for å være forutseende og finne løsninger for de utfordringene van vil kunne møte. sier Sarkozy-Bonoczy.