Denne uken har «European Week of Cities and Regions» gått av stabelen i Brussel. I løpet av denne uken holdes det foredrag og seminar over hele byen som omhandler EUs arbeid på regionalt nivå. Som en introduksjon til dette inviterte de seks norske regionskontorene til seminar på Norway House, mandag 8. oktober.

Hele ti forskjellige foredragsholdere var invitert for å gi regionskontorene et variert innblikk i EU-tematikk, hvor første mann ut var Johan Falnes, Europa-korrespondent for NTB. Han presenterte EU fra et journalistisk perspektiv og fortalte om situasjonen i EU akkurat nå. Falnes kunne også avsløre litt av hvert om hvordan journalister får tilgang til informasjonsflyten I EU.

Sørlandets Europakontor får skryt for satsing

Flere av foredragsholderne på seminaret tok sikte på å engasjere deltakerne. Eivind Lorentzen, regional- og kommunalråd ved Norges delegasjon til EU, fikk salen til å diskutere seg i mellom hvilke byer og regioner de samarbeider med i dag, og også hvilke de ønsker å samarbeide med i et strategisk perspektiv. Lorentzen snakket om hvordan alle EUs regioner møter krav om å ha smart spesialiseringsstrategier, og at smart spesialisering er inngangsbilletten til europeiske regionale partnerskap. Smart spesialisering er EUs nye strategi og arbeidsmetode for å få mer effekt fra offentlig støtte til forskning og utvikling. Formålet med smart spesialisering er å identifisere det som kan være framtidige næringsmessige spesialiseringer i en region. Kommisjonen kobler i økende grad teknologisatsinger og interregionalt samarbeid. Eivind Lorentzen trakk fram Sørlandets Europakontors Periscope prosjekt som et godt eksempel på smart spesialisering. Regionalråden viste også til en virkemiddelmatrise som beskriver europeiske virkemidler som europeisk klyngesamarbeid, regionsamarbeid og spissforskning på utvalgte områder, hvilket er akkurat det Periscope tar sikte på.

Plast og plastproduksjon inn i en sirkulær økonomisk kontekst

Mandag publiserte FNs klimapanel sin klimarapport som inneholdt dystre spådommer for fremtiden. Rapporten er basert på 6000 nyere, publiserte forskningsartikler. I den anledning passet det at EUs klimapolitikk også sto på agendaen på medlemsseminaret. Hege Olbergsveen, miljøråd ved Norges delegasjon til EU fortalte om utviklingen innenfor et tema som ble beskrevet som det mest følsomme temaet i EU for tiden – nemlig bruken av plastikk. Olbergsveen satt plast og plastproduksjon inn i en sirkulær økonomisk kontekst.

– Det arbeides for at plastikk som materiale skal bli bedre egnet for den sirkulære økonomien. For å gjøre dette kan vi ikke erstatte et miljøproblem med et annet.

Olbergsveen fortalte at forbrukerne må bevisstgjøres på hvor skadelig de produktene vi omgir oss med er for jorden. Dette betyr at produkter som nå er en del av vår hverdag, kan forsvinne fra markedet. Dette gjelder produkter som sugerør, q-tips og rørepinner. En løsning som blir diskutert er at enkelte ting skal bli forbudt å selge på nasjonalt nivå så lenge de er laget av plast.

Det er ikke bare hva vi kaster som er problemet, men også våre kastevaner. Ikke nok med at det kastes alt for mye, men når plastavfall attpåtil håndteres feilaktig, da har det stor innvirkning på klimaet vårt.

– Ved å redusere avfallsmengden reduserer vi også matsvinnet. Den plasten som det finnes mest av i naturen nå er matemballasje, og særlig emballasje til ferdigmat.

Men plast er ikke bare negativt. Olbergsveen understrekte at vi fortsatt trenger plast på jorden, og at det ikke nødvendigvis er et naturskadelig materiale hvis vi behandler det riktig. Løsningen er altså ikke så enkel at man kan forby all plast. EUs svar til dette er at vi skal bruke plast på en smartere måte enn vi gjør i dag, nettopp for å få det til å inngå hensiktsmessig i en sirkulær økonomi.

Inkluderte publikum

Hele seminaret ble avsluttet med en quiz i form av kahoot. Her fant alle frem mobiltelefonene, og konkurrerte individuelt i dagens tematikk. En liten vekker og oppsummering av de mangfoldige temaene deltakerne ble kjent med i løpet av dagen.