Økonomisk gjenreising, langtidsbudsjett (MFF), grønn omstilling, Brexit og migrasjon vil være hovedprioriteter under det kommende tyske formannskapet. I tillegg la Tyskland nylig frem en ambisiøs hydrogenstrategi som underbygger landets ambisjon om å bli en global leder innen hydrogenteknologi- og produksjon. Der kommer det frem at Tyskland vil bruke formannskapet sitt på å fremme hydrogen. Det tyder på at også offshore havvind vil bli en viktig satsing.

Den 1. juli tar EUs største medlemsland over det roterende formannskapet etter Kroatia, og vil det neste halvåret sette sitt preg på EUs politiske agenda. Siden Lisboatraktaten trådde i kraft i 2009 har formannskapene blitt organisert i såkalte trioer. Tyskland er først ut i en trio med Portugal og Slovenia.

Tyskland måtte foreta endringer i sine planer som følge av korona-pandemien, og håndteringen av de helsemessige, økonomiske og sosiale konsekvensene av Covid-19 vil derfor bli en av de viktigste oppgavene til formannskapet. De andre hovedprioriteringene vil være langtidsbudsjettet for 2021-2027, Green Deal, Brexit og en ny migrasjons- og asylpakt. I tillegg vil det blir lagt vekt på digitalisering, mitigering av klimaendringene, rettsstatsprinsippene og Europas rolle i verden. Formannskapet vil bli delt inn i tre faser:

Juli-august: Langtidsbudsjett og gjenreisingsfond

Det tyske formannskapet vil få i oppgave å sluttføre forhandlingene om langtidsbudsjettet og EUs gjenreisingsfond. I slutten av mai presenterte EU-kommisjonen sitt forslag til revidert langtidsbudsjett og Next Generation EU, et fond på 750 milliarder euro som skal få fart på den europeiske økonomien igjen etter korona. Kommisjonen har foreslått at 500 milliarder euro skal gis som tilskudd, og resten som lån. Det er bred enighet om at krisen krever ekstraordinære tiltak, men medlemslandene er uenig når det kommer til størrelsen på langtidsbudsjettet, hvordan man skal finansiere krisepakken, og hvordan midlene skal fordeles. Sverige, Danmark, Østerrike og Nederland, ofte omtalt som «de nøysomme fire», vil at krisepakken skal utdeles i form av lån. De er også kjent for å kjøre en strammere budsjettpolitikk.

Tidligere budsjettforhandlinger har ikke gitt resultater, og 19. juni møttes EUs stats- og regjeringssjefer til et digitalt toppmøte. Her fikk medlemslandene for første gang mulighet til å diskutere Kommisjonens forsalg i plenum, samt komme med sine standpunkter. Det ble ikke gjort store fremskritt, og videomøter er dessuten ikke beslutningsdyktige. Tyskland håper på en enighet i løpet av sommeren, og neste toppmøte er ventet å finne sted i Brussel i midten av juli. Da vil statsoverhodene møtes fysisk for første gang siden februar.

September-oktober: EUs fremtidige forhold til Storbritannia

Storbritannia og EU har gjennomført en rekke forhandlingsmøter den siste tiden, men det har ikke blitt gjort store fremskritt. De vanskeligste punktene er fiskeri, like konkurransevilkår, avtalestruktur og rettshåndhevelse og sikkerhetsspørsmål. Partene har derimot blitt enige om å intensivere forhandlingene i sommer for å sikre en handelsavtale før overgangsperioden avsluttes 31. desember. Boris Johnson har vært klar på at Storbritannia ikke vil forlenge overgangsperioden, og da må en avtale være på plass innen slutten av oktober dersom den skal ratifiseres innen slutten av året. Det tyske formannskapet vil få en sentral rolle i denne prosessen, og Tysklands ambassadør til EU, Michael Clauss, håper at en avtale kan behandles på toppmøtet 15. oktober.

November-desember: Green Deal og migrasjon

Når det gjelder EUs nye vekststrategi, Green Deal, vil det tyske formannskapet prioritere bærekraftig mobilitet, og særlig godstransport. Det vil passe godt inn med Tysklands hydrogensatsing. Den tyske regjeringen lanserte nylig en nasjonal hydrogenstrategi, og vil bruke 9 milliarder euro på å bygge opp en hydrogenøkonomi. Dermed er det også ventet at havvind vil bli et prioritert område det neste halvåret. EU-kommisjonen skal etter planen legge frem en hydrogenstrategi i juli, og en strategi for havvind i høst. Det tyske formannskapet vil også lede arbeidet med å oppjustere EUs klimamål for 2030 før det neste klimatoppmøtet. I tillegg vil mitigering av klimaendringene og digitalisering bli viktige prioriteringer.

EU-kommisjonen har også planer om å legge frem forslag til en ny migrasjons- og asylpakt i sommer, og det tyske formannskapet håper at man raskt kan få på plass en avtale om veien videre. Tyskland ønsker også å prioritere en revisjon av EUs asylsystem for å sikre en mer rettferdig ansvarsfordeling, samt en betydelig styrking av grensekontrollen og Frontex.

Les hele programmet her.