img_9973

Stig Marthinsen fra Sørlandets Europakontor

Horizon South Norway-nettverket og Forskningsrådet samarbeidet om organisering og gjennomføring av arrangementet «Kan naboen få låne hjernen din?» som ble avholdt onsdag 15. august under Arendalsuka 2018.

Arrangementet var en introduksjon til temaet «citizen science», kjent som blant annet grasrotforskning på norsk. Horizon South Norway vil videreføre tematikken og konseptet i tiden fremover. «Kan naboen få låne hjernen din» inviterte deltakerne til å lære mer om citizen science; hva det er, og hvordan enkeltpersoner, organisasjoner, kommuner, skoleklasser og andre aktører kan bidra til bedre forskning for større samfunnsnytte. Citizen science kan hjelpe kommuner og offentlig sektor å komme tettere på innbyggerne sine og dermed også brukerne. Gjennom en slik tilnærming legges det til rette for behovsstyrte tjenester og infrastruktur.

img_9913Muliggjør demokratisering av vitenskap

Citizen Science er et bredt begrep som dekker den delen av EUs «Open Science» der borgere kan delta i forskningsprosessen på ulike måter; som observatør, som finansierer, identifisering og analyse av data, eller leverer data selv. Dette muliggjør demokratisering av vitenskap, og er også knyttet til interessenters engasjement og offentlig deltakelse. Avhengig av deres personlige interesse, tid og teknologiske ressurser, bestemmer borgerne hvordan de skal være involvert. Noen klare fordeler ved citizen science er blant annet effektiv og gjennomsiktig bruk av offentlig og privat vitenskap og forskningsfinansiering; bedre engasjement i forskning, styring og ansvarlighet. I tillegg bringer citizen science europeisk politikk nærmere mennesker og bygger samtidig på vitenskapelige bevis.

Kan få tilgang til større mengder verdifull data

Noen av argumentene som ble trukket frem under arrangementet var at på den ene siden er citizen science svært nyttig for forskere som en måte å samle inn store mengder data som de ellers ikke hadde hatt mulighet til å få tak i. På den andre siden kan det være problematisk med tanke på at metoden for innsamling av data ikke vil kunne kontrolleres eller utføres etter bestemte kriterier på samme måte som når forskere selv foretar dette. Videre er det problematisk dersom noen kan ha interesse av å feilrapportere data, og dermed forårsake misvisende resultater. Forskere er i stor grad positive til citizen science og ønsker konseptet velkommen i forskermiljøene.

Diskuterte fordeler og ulemper

img_9941

Dag Ingvar Jacobsen fra Universitetet i Agder

De ulike foredragsholderne belyste disse ulike sidene av citizen science. Jon Arne Røttingen fra Norges forskningsråd tok for seg hva citizen science er, hvilken samfunnsnytte det gir og hvordan det innen noen fagkretser har vært vanlig å benytte seg av data som er innrapportert av «mannen i gata». Et eksempel er innen ornitologi hvor fugleentusiaster i lang tid har rapportert observasjoner. Dag Ingvar Jacobsen fra Universitetet i Agder drøftet de metodologiske utfordringene som kan oppstå når ikke-forskere fungerer som forskere, og trakk frem kritiske metodologiske utfordringer ved citizen science. Marte Haave fra NORCE viste til hvordan citizen science kan bidra svært positivt til forskning innen biologifag. Hun presenterte eksempler på hvordan NORCE har løst noen av de metodologiske utfordringene skissert av Dag Ingvar når det gjelder datainnsamling. Siv-Lene Skaar fra NIBIO fremførte et konkret eksempel på et forskningsprosjekt som bedret livskvaliteten til deltakerne i prosjektet. Kathrine Melby Holmerud fra Agder Living Lab viste til et prosjekt som eksempel på citizen science hvor brukere var deltakende i utprøvingen av nye teknologiske løsninger, og hvordan dette kom både brukere og forskere til gode. Ut ifra de mange gode argumentene som kommer frem under arrangementet, blir det tydelig at citizen science er svært nyttig, men kan være vanskeligere å implementere innenfor noen av forskningsfeltene enn andre.